mandag 21. desember 2009

The Age of Stupid

Ikke så mye fart i bloggen for tiden... Men i dag snur sola, og så er det jul. Så starter vi på ny frisk til neste år. I mellomtiden anbefaler jeg deg å se The Age of Stupid. Anderledes og bra miljødokumentar (ja, for det har blitt en helt egen sjanger de siste årene... Mer om det senere :) God jul og godt nytt år til dere "der ute".

fredag 20. november 2009

Brokkoli

Mitt forsøk på å gjøre brokkoli til noe mer en vassen veikromat.... Det er mulig jeg har hørt om en oppskrift som denne før, men jeg vet ikke helt hvor. I alle fall,

du trenger:

Brokkolitopper i passende buketter
Sesamfrø
Hvitløk
Olje med nøytral smak
Havsalt
Evt. pepper

Damp (evt. kok) brokkolibukettene et par minutter. Kok opp vann så det fosskoker og hiv dem i. De skal IKKE bli gjennomkokte og myke, bare forvelles. Hiv dem gjerne over i litt kaldt vann etterpå for å stoppe prosessen. Sett til side.

Ta frem en panne og skru på relativt høy varme. Når panna er skikkelig varm så har du i sesamfrøene. Tørrist dem til de er gylne. Rør kontinuerlig for å unngå at de brenner seg. Hell over i en skål.

Varm olje i panna, hiv i hakket hvitløk etter ønske. La det surre så aromaene frigjøres skikkelig, men ikke la det bli brunt. Så har du i brokkolitoppene for å varme dem opp. Rør om.

Ha brokkolien over i en bolle og strø på sesamfrøene. Server straks mens sesamfrøene er sprø og brokkolien varm… MMM.

onsdag 18. november 2009

Alt vi har er ikke nok

”Fra 1999 til i fjor steg det private forbruket i Norge med 40 prosent.”… ” –All statistikk viser at tilgangen på materielle goder har økt kraftig de siste 20 årene. Til tross for dette er lykkefølelsen folk forteller om, ganske stabil. Materiell velstand og lykkenivå beveger seg ikke oppover i takt.”
 
Folk jeg kjenner er delt i saken om penger (og materielle goder) vs. lykke. Noen mener at høy materiell standard og mye penger gjør folk lykkelige(re). Andre mener at penger ikke har noe å si for lykken. Jeg vet ikke helt. Jeg hadde en periode i livet da jeg var hellig overbevist om at penger ikke hadde noe med lykke og livskvalitet å gjøre. Men man kan ikke stikke under en stol at for de fleste av oss så er livet både enklere og mer behagelig når det i det minste er grønne tall på kontooversikten. Det er nå engang sånn at vi lever i et samfunn styrt av penger, og selv om det er mulig å melde seg helt ut, så er det ganske vanskelig og utenkelig for de fleste.

Men gjør pengene meg lykkelig? Det viktigste er å ha nok til å betale for essensielle ting som det å ha tak over hodet, varme, klær og mat. Klærne mine trenger ikke å være de samme du finner i glossy magasiner. Maten min trenger ikke å kvalifisere til stjerner i Michelinguiden. Men den versjonen av meg som avviste det materielle som et onde og et hinder på veien til opplysning og det som er ekte og viktig… Har fått et mer balansert syn med tiden.

 

Om jeg hadde vunnet en million i lotto så kunne jeg… Kjøpt meg en hel masse ting. Jeg kunne også ha betalt huslånet og studielånet, og vært gjeldfri. Det hadde definitivt vært deilig. Men ikke fordi jeg da kunne brukt pengene på å kjøpe meg flere greier. Men fordi jeg hadde sluppet å skylde noen. Og det hadde vært en befriende følelse, selv om det ikke er noe jeg grubler over daglig.

Jeg tror kjernen ligger i at jeg fortsatt ville vært meg, uansett hva jeg hadde kledd meg i, kjørt rundt i eller spist. Og det er kanskje det som for noen blir en stor skuffelse hvis de en dag vinner førstepremien eller våkner opp etter å ha brukt halve livet på å jage etter en altoppslukende og overbetalt (eller var det overpriset?) karriere. Et sted på veien innser man at alt og ingenting er forandret. Den kjolen fikk deg inn på den festen og på den festen møtte du de rette folka. Men du er fortsatt deg. Og hvis du ikke er fornøyd med det, så kan ingen penger og ingen overprisede antrekk i verden gjøre deg lykkelig.

Hvis tingene og lommeboken vår definerer hvem vi er så har vi allerede tapt. Da vil lykkenivået stagnere. Og det er ingen overraskelse at vi for lengst har nådd dette punktet. Vi har det vi trenger. De aller fleste av oss slipper å gå rundt å lure på hvor vi skal sove i natt, om det blir så kaldt at vi må finne noe innendørs og om vi har nok penger til en kneipp. Hva gjør vi nå da? Jo, vi står her på toppen av verden og føler oss litt villedet. Skal vi ikke være lykkelige og suksessfulle? Det var jo dette vi ble fortalt at var meningen med livet! Is this all?

Jeg liker å se det sånn; tingene mine definerer meg ikke, men forteller noe om hvem jeg er. Du mener kanskje at det er to måter å si det samme på? Det er greit for meg å uttrykke meg gjennom for eksempel hva jeg har på meg. Det gjør vi alle sammen, enten vi er bevisste på det eller ikke. Det er dette reklamebransjen lever på. Men tingene dine trenger ikke å bli deg. Du kan ha et bevisst forhold til det, og hvis man virkelig skal bli lykkelig, så man ha et bevisst forhold til det. Og jeg tror faktisk, forsiktig optimistisk og med litt hjelp fra finanskrisen, svineinfluensaen og andre reality checks, at flere og flere innser at lykken og meningen med livet finnes andre steder enn i det som kan kjøpes for penger.


”Den forestillingen om levestandard vi har i dag involverer fantastisk mye som ikke trengs. Vi må legge oss på en lavere levestandard, men med like høy eller høyere livskvalitet. Det kan ta tid, men vi må gå i den retningen.” Arne Næss sr.

photo credit: Jeff Daverman

tirsdag 17. november 2009

Søppel?

Dette er hva vi fikk med oss av "søppel":



 

3,2 kg brokkolitopper og 2 kg børek. Brokkolien var fortsatt pakket i plastfolie, det samme med børeken. Overskuddet: 5-6 kg brokkolistilker, et par salathoder og noe annet småtteri til kaninene våre. Bare et par brokkoli ble kompostmat. T (5 år) satte til livs en halv, kald børek med en gang, og kan kose seg med "nystekt" snacksemat i lang tid fremover. Bare noen minutter i ovnen, så er de som nybakt. Hva jeg skal bruke brokkolien til gjenstår å se; kokebøkene mine ga ikke mange inspirerende forslag... En av de sunneste grønnsakene vi har (for eks. dobbelt så mye C vitamin som i appelsin), og totalt undervurdert etter min mening. Men altså ikke viet mye spalteplass i kokebøkene. Brokkolisuppe? Wokket med hvitløk? Noen forslag? Jeg har ikke lyst til å henvise den til tilbehørskategorien (overkokt brokkoli får meg til å tenke billig veikro, og gjør det forståelig at de grønne skjønnhetene ikke er populære hos stjernekokkene...)


lørdag 14. november 2009

Dumpster diving ::: Søppel …stuping

Nei, det høres ikke så lekkert ut. Men såkalt dumpster diving eller freeganing har blitt en bevegelse rundt omkring i verden, da selvfølgelig spesielt i USA. I følge Wikipedia så er det et opprør mot kapitalismen og samfunnets generelle ønske om å tjene penger for å kjøpe mer og mer materielle ting, og dermed påføre miljøet mer belastning og mer søppel. Friganere melder seg ut av forbrukersamfunnet og lever av andres overforbruk. De skaffer seg mat og ting de behøver helt gratis ved å gjennomsøke søppelkasser og containere, og å spørre i butikker etter mat som skal kastes. Selv her i Norge finnes i alle fall deltids-friganere. Og du vil ikke tro hva som kastes. I Norge kaster vi for eksempel mat for anslagsvis 480 milliarder kroner årlig.

Det høres kanskje ille ut når man først hører ordet dumpster diving, og man tenker seg folk som svømmer rundt i overfylte containere blant bananskall og gamle bleier. Det er mulig noen gjør det, men stort sett dreier det seg om mat som fortsatt ligger i emballasje og som aldri har rørt innsiden av en søppelkasse. Mye er ferskvarer som grønnsaker og brød, og ser helt fint ut. Men butikkene vil selge frukt og grønt uten bulker og merker og brød som er bakt samme dag. Ikke rart at det blir mye avfall.



Og hva med møbler, hvitevarer og andre ting til hus og hjem? Selv om man kanskje ikke er klar for å rote i søppelkasser eller spørre på Rema etter daggammelt brød, så kan man kanskje ta en titt på finn.no. Under kategorien gis bort kan du innrede hele huset ditt, hagen din, fikse på bilen din, kle hele familien og skaffe deg ny hund. På friganervis. Spar tid, penger og miljø. Legg in et autosøk på det du leter etter og få eposter når noen legger inn en annonse som passer.

Pust & Pes feirer bloggåpningen med sin første dumpster diving i dag. Stay tuned. To be continued!

Living the Real Simple Life (ABC Nightline)


fredag 13. november 2009

Utfordringer

En av grunnene til at jeg startet denne bloggen er for å holde meg selv (oss) litt i nakken. Det er så lett å ha gode intensjoner, legge store planer og komme opp med ideer for en grønnere livsstil. Men det er enda enklere å falle tilbake i gamle spor og fortsette med det man alltid har gjort. Gammel vane er vond å vende. Og mange av våre vaner baserer seg kanskje litt (eller mye…?) på latskap. Vi vil gjerne ha det enkelt. Vi vil spare tid. (Vi vil i alle fall gjerne tro at vi sparer tid, slik at vi kan bruke disse sårt oppsparte minuttene på noe morsomt… eller nyttig. For det er det vi gjør, ikke sant?)

En av de tingene vi skal bli flinkere på er dette med søppelsortering. Det er en enkel sak, selv om det etter hvert har blitt mye å forholde seg til. Vi nordmenn er flinke til å sortere søpla vår, selv om vi kaster mest i Europa. Noe av det som gjør det litt klønete for oss er at vi ikke har noen form for sortering her vi bor. Halve året har vi en kasse med restavfall og en som teoretisk sett skal være papir. I vinterhalvåret har vi en container. Altså ”hytte” søppel – ingen sortering. Men vi vil selvfølgelig sortere likevel. På nærbutikken leverer vi glass og metall, panter flasker og nå kan man også levere småelektriske artikler, lyspærer og batterier der. Papiret har vi hittil vært sløve med, men det meste av papir kan vi brenne. Plasten sorterer vi i plastsekker som vi får av kommunen, men leverer selv på avfallsplassen. Matavfall gir vi til kaninene våre eller komposterer. Dette høres jo riktig flott ut. Problemet er at det hoper seg opp mengder med for eks plastsekker og papir før vi gjør noe med det. (Her kommer latskapen inn). Kjøkkeninnredninger og hus i dag mangler noe veldig viktig etter min mening. Nemlig gode løsninger for avfallssortering.



Vi kan uten tvil bli flinkere til å reise oftere til butikken med metall og glass, og vi kan brenne papir og vi kan… Vel. Vi kunne også hatt et bra system for (midlertidig...) oppbevaring og sortering. Aner jeg en ny karriere som kjøkkeninnredning- designer? Hengende på veggen i kjellernedgangen har vi to slike bokser fra IKEA:

Den ene bruker vi til kanin (og etterhvert høne) mat. Den andre til kompost. Begge kan vi ta med oss på vei ned i kjelleren og ut i hagen bak huset. Ellers har vi enda en slik boks til plastretur, en til batterier, lyspærer og lignende og en til det eminente restavfallet. Kanskje vi bør bygge om kjøkkenet…

Men søppeloppbevaring til side, det jeg først og fremst vil er å redusere restavfallet betraktelig. For teoretisk sett så er det det eneste vi trenger å legge i dunken (containeren…). Og hva gjenstår egentlig når matavfall, glass, metall, plast og papir er sortert ut? Jeg tok en kikk i søppelposen og fant ut at det for det meste består av: engangs bleier. Vi bruker tøybleier på minste jenta, men har for tiden ikke mange nok til å få det til å gå rundt. Ellers består posen av småting som man ikke kan legge i de andre sorteringene, ting som kunne vært levert på Frelsesarmeen el. l og ting som strengt tatt kunne vært sortert (altså sløvhet fra vår side).

Derfor har jeg bestemt meg for å pålegge oss følgende utfordring: jeg skal veie restavfallsposen vår med jevne mellomrom, for å holde kontroll på hvor mye vi kaster og for å… tja inspirere (?) oss til å få dette så lavt som mulig. Ideelt sett ingen ting. Vi starter i dag med blanke ark. 0 gram restavfall. Så gjenstår det å se hva morgendagen bringer.

torsdag 12. november 2009

Dyr, grønnsaker og mirakler

Jeg leser for tiden. Jeg leser alltid et eller annet, stort sett flere bøker parallelt. Det meste går pinlig sakte, men sniler seg fremover side for side, eller setning for setning. Jeg er egentlig sånn med det meste. Strikking for eksempel. Rad for rad. Og gjerne en 3-4-6-12 prosjekter samtidig. Ikke rart at jeg liker å strikke babysokker. De blir jo faktisk ferdige.



Men det var ikke det jeg tenkte å skrive om. Den ene boka jeg leser nå er nemlig Animal, Vegetable, Miracle av Barbara Kingsolver. Jeg har tenkt å skrive mer om den boka etter hvert. Når jeg er ferdig med den. Boka handler mye om mat; matproduksjon både på globalt og nasjonalt plan, dyrking av mat i egen hage, sjølberging, mye om lokal mat og mattradisjoner, oppskrifter og spising generelt. Det var etter å ha begynt på denne boka at jeg virkelig begynte å tenke over det med lokal mat kontra… Tja, global… Jeg går ned på nærbutikken og plukker med meg noe – mat. For det er vel det de fleste av oss gjør, selv om man er mer eller mindre bevisst i gjerningsøyeblikket. Det er mye som skal (eller bør) tas hensyn til når man skal handle mat. Treåringen har kanskje lyst på makaroni med ketsjup i dag også, far i huset må ha poteter, helst skulle man vel kjøpt de økologiske eggene, og kanskje lettmajones… Man har jo et par kilo som gjerne skulle vært av før sommeren, men lommeboka tilsier billigste sort frossenfisk, og hodet har lyst på en plate melkesjokolade foran tv’n i kveld… Alle har forskjellige behov og prioriteringer i butikken. I tillegg må vi forholde oss til neonoransje skilt med ”Salg! Kun i dag! Partivare! 50% avslag!”, fargerike frokostblandinger med Ole Brum og lett tilgjengelig smågodt rett før vi kommer til kassa.

For de fleste vil det si at vi kommer hjem med handleposen fulle av varer som til sammen har reist flere ganger rundt jordkloden for å komme på vårt bord. En pose appelsiner har kanskje reist fra Brasil. Bananene fra Latin-Amerika eller Karibia. Sjokolade fra Vest Afrika. Ris fra Kina. Sukker fra Australia. For ikke å snakke om all halvfabrikata og blandingsprodukter som kan ha råvarer fra alle verdenshjørner i ett og samme produkt.

Det er egentlig ganske absurd når man begynner å tenke på det. Men selv for meg som bor i kalde Norge så er det blitt en selvfølge å kunne stikke ned på nærbutikken en novemberkveld for å kjøpe appelsiner. Jeg er ikke så gammel, men husker at appelsiner en gang var sesongvare. Nå kan man få tak i dem året rundt.






Sørafrikanske appelsiner på "min" lokalbutikk... 

Hvor logisk er det egentlig å rasere regnskog, ødelegge jordkulturen med sprøytemidler og kunstgjødsel, tømme vannlagre, skape erosjonsfare og tørke, ødelegge dyrelivet og tilintetgjøre små, unike økosystem... For å dyrke enorme monokulturer ved hjelp av barnearbeid, alt for lange arbeidsdager, farlige arbeidsforhold og luselønn... Slik at vi her i vesten skal kunne kjøpe billig tropisk frukt og spytte masse penger inn i megaselskaper som Dole og Chiquita?

Nei, heretter blir det norske epler i heimen! Kanskje en og annen fairtrade økologisk banan eller økologiske appelsiner....Og en tur på gartneriet til våren for å kjøpe frukttrær.

onsdag 11. november 2009

Gi meg en trykkoker

Jeg ønsker meg en trykkoker. Eller egentlig en pressure canner. Jeg er egentlig ikke helt sikker på forskjellen, for begge funker som navnet tilsier – de koker maten under trykk, og forkorter derfor koketiden vesentlig. En pressure canner har etter det jeg har fått med meg en slags rist eller holder nedi der man kan plassere glass (for eks. norgesglass) når man vil hermetisere. Dette kan man gjøre med en vanlig trykkoker også, ved å legge et kjøkkenhåndkle el. l. nedi trykkokeren slik at glassene ikke knuses.

Hvorfor ønsker jeg meg dette? En ting er at man kan spare tid (og derfor også strøm og penger) ved å ha en trykkoker til å tilberede bønner for eks. Tørkede bønner er billig, næringsrik og miljøvennlig mat. Men det er først og fremst for å konservere jeg ønsker meg en. Hermetisering er en av de sikreste metodene vi har for konservering, og den eneste anbefalte metoden når man vil konservere fisk, kjøtt og grønnsaker med lite syreinnhold. Dette er først og fremst på grunn av redselen for botulisme. Med en trykkoker kan jeg for eksempel lage mine egne hakkede tomater på ”boks” – rettere sagt norgesglass. Man kan også bruke glass med lokk som ”popper” i midten, noe som det ofte er på for eks. syltetøyglass. Poenget er at det lages vakuum i glasset når det avkjøles (luften trekker seg sammen), og dermed dras lokket til (eventuelt ”popper” ned i midten).

Moderne trykkokere er vesentlig tryggere innretninger enn tidligere tiders. De har målere som måler temperatur og trykk og de har sikkerhetsventil slik at hele saken ikke eksploderer…(Ekstremsport for husmødre...) Her er et eksempel på en jeg ønsker meg…Fra Amazon.com (Men de sender ikke slike varer til Norge :( )


 
Tomat er den grønnsaken (jada, det er egentlig en frukt) som det går mest av her i huset. Og tomater er uten tvil sesongvare. Bleike, blodfattige drivhustomater midtvinters er verken godt eller miljøvennlig. Norske tomater har kort sesong og er uansett dyrket i store drivhus, og definitivt ikke miljøvennlig uansett om det står ”godt norsk” på pakka. Kjøp heller tomater dyrket på friland i Spania hvis du ha tomater uansett årstid. Eller dyrk selv. Jeg har ambisjoner om å dyrke for å ha gjennom vinteren. Hermetisering er egentlig den eneste måten å ta vare på tomatene på… Fryste tomater er ikke spesielt godt.

Ellers finnes det mange spennende ting man kan konservere. Frukt og bær er godt kjent. Paprika er en annen varmekrevende kort-sesong-grønnsak som vi spiser mye av. Den egner seg bedre til frysing enn tomat, men er ellers vanskelig å oppbevare over lengre tid. Men om det i det hele tatt er mulig å dyrke paprika her vi bor gjenstår å se.

Men først og fremst må jeg få tak i en trykkoker eller bestille meg en pressure canner fra det store utland. Det ser ikke ut til å være lett å få tak i, så hvis noen har en ide om hvor vi kan lete så blir vi veldig glade! Jeg har allerede et auto-søk inne på finn.no (veldig smart!), men det ser ikke ut til å gi de store resultater foreløpig…

Story of Stuff

Jeg anbefaler alle å bruke 20 minutter på denne lille filmen. En tankevekker!