torsdag 24. juni 2010

fredag 18. juni 2010

Matjorda blir ørken

NRK skrev i går en artikkel i anledning FNs internasjonale dag for å bekjempe ørkenspredning og tørke. Verdens ørkener vokser og vi fortsetter å pumpe opp enorme vannmengder for å dyrke våre enorme monokulturer som for eksempel bomull.

"– Mer enn halvparten av den dyrkbare marken i Afrika kan bli ubrukelig i 2050, dersom vi ikke handler, sier Vigdis Uglenes ved FN-sambandet." En tredjedel av Middelhavslandene er sårbare, sammen med rundt 85 prosent (!) av USAs beitemark. Konsekvenser for ørkenspredning er overbeiting, overdyrking, ukorrekte vanningsmetoder, avskoging, oppbruking av grunnvannet, økt jordsaltholdighet og global klimaendring.

Det viktigste som kan gjøres for å bekjempe ørkenspredning er å plante trær. Jeg drar frem denne filmen igjen, for den viser hva som faktisk er mulig, selv i en ørken. Så sett pris på regnværet her hjemme. Tenk på hva du bruker. Vurder å samle regnvann til vanning i hagen og kanskje til bruk i dusjen og generelt gråvann. Eller som drikkevann. Mange av oss glemmer at det vannet vi drikker faktisk kommer fra naturen og ikke fra en mystisk fabrikk et sted. Tenk det.

torsdag 17. juni 2010

Søppelmat V


Denne gangen var det mye fint å hente fra grønnsakshandlerens avfall. En stor mengde vårløk og en like stor mengde druer. Druene skal jeg forsøke å lage juice av, selv om både ettåringen og seksåringen har satt til livs en imponerende mengde… (hvor lurt er egentlig det?) Ellers var det sukkererter, en paprika, blomkål og noe annet småtteri. Det var også masse børek (tyrkisk fylt brød) av forskjellig type, og en mengde loff. Dette gikk i fryseren. Men all vårløken lurer jeg litt på hva jeg skal bruke til. Suppe? Pai? I salat? Resultatet kommer senere.

fredag 11. juni 2010

Hverdagstips II: Panir

Har du noen gang stått i kjøleskapsdøra og sett på den fulle melkekartongen som fortsatt ikke er brukt? Og siden den er gått ut på dato så heller du den ut i kummen og tenker at dere må kjøpe mindre melk...

En ting du kan gjøre med "gammel" melk er å lage den indiske osten "panir". Det er veldig enkelt og egner seg godt til melk som er "litt på kanten". Det du trenger er rett og slett melk, en kjele, noe å røre med, og syre, som for eks. sitronsaft eller sitronsyre. Du heller melka i kjelen og varmer den sakte opp på svak varme. Følg med og rør av og til, den skal IKKE koke. Hvis du har en liter melk, så prøv med 2 ss sitronsaft som du har i. Vent en stund til melka skiller seg og lager klumper. Hell dette i en sil. Klumpene samler du så godt du kan og legger i et klede under press, for eks. med noen bøker over. Vent et par timer slik at den blir presset flat. Skjær den som annen ost, for eks i terninger - perfekt i alle indiske retter.

Panir blir en fast ost, som ikke smelter. Den er også helt vegetarisk, da det ikke er brukt løpe slik det ofte er med andre oster. I kosistensen og utseende ligner den fast tofu. Prøv deg frem; den kan sikkert vendes i krydder for å få mer smak, og den kan lages i et osteklede (en gulpeklut...gasklut) for å få annen form og konsistens.

onsdag 9. juni 2010

Plen

Jeg hater plen. Altså, det kan være greit med en flekk som ungene kan spille ball på eller leke, og vi voksne kan sitte og grille (men det kan vi strengt tatt gjøre på terrassen). Men hvorfor er vi så opptatt av å ha plen? Hvor i naturen finner man plen egentlig? Det er definitivt ikke ”meant to be”. Så vi må frem med våre gressklippere som støyer og forurenser mer enn en ny bil, vi må svette og tømme og rake, vi må frem med plen ”lufter” for å fjerne mose, vi må kalke og gjødsle og vi må gå rundt med neglklipper for at det skal se pent ut rundt våre nylukede bed (selvfølgelig med en god del åpen, brun jord rundt de fine plantene), vi må frem med ølfeller og grillklype for å plukke snegler, vi må ha verktøy og RoundUp (eget innlegg om "vidundermiddelet" kommer) i mengder for å fjerne løvetann og skvallerkål.

Jada. Og gjett hva jeg har enorme mengder av hjemme? Jo, nemlig plen. En meget stor, åpen, grusom plen, som jeg hater med stor intensitet. Det er verdens minst produktive eller nyttige monokultur, som egentlig ikke har noen ting for seg, annet enn å se ”pen” ut. Som sagt, det er greit å ha en flekk der man kan sitte eller leke, men det skal virkelig ikke mye til.

Det finnes en rekke nettsider som vil plenen til livs, som for eksempel ”Food not Lawns” , som er blitt et begrep etter at boka med samme navn kom ut.

Til tross for at jeg fortsatt drar frem den slitne, forhatte gressklipperen (jeg klarer liksom ikke å bare la det ”gro igjen”, kanskje jeg kommer dit snart), så har jeg blitt venn med noe annet jeg har mye av, nemlig løvetann. Når jeg får besøk så hender det at det kommer kommentarer om å ta livet av dem, helle på salt, gå rundt å dra dem opp med rota, for all del klippe før de går i frø. Men nei. Jeg vil ikke det. Det vakreste som er i min plen er nemlig løvetann! For det første er det en nytteplante med mange forskjellige bruksområder (for eks løvetannmuffins, kaffeerstatning, eller lilla plantefarge av de tørkede røttene…sies det i allefall, for ikke å snakke om kaninmat!), for det andre danner de et vakkert gult teppe tidlig på sommeren, som om jeg har en begynnende blomstereng, og senere dannes magiske skyer av små, hvite paraplyer, kanskje er de små alver eller feér på veg til eventyrland…


Så noe positivt er det med min plen også. Men aller helst skulle jeg omgjort plenen til en ”food forest”, en skog med nytteplanter, urter, bærbusker, frukttrær, nøttetrær og klatrende, velduftende kaprifol som klarte seg selv, og utviklet seg uten min innblanding. Men frem til jeg har råd til det, så kan jeg kose meg med min løvetann og se om jeg kanskje kan la plenen få bli en del av naturen rundt oss, i stedet for å være verdens minst nyttige ”økosystem”.

Her kommer en oppskrift på løvekjeks/makroner

1,25 dl smeltet smør
1,25 dl sukker
2 egg
1 ts vaniljesukker
1 ts bakepulver
2,5 dl hvetemel
2,5 dl havregryn
1,5 - 2 dl løvetann, bare det gule (kronbladene)

Napp ut det gule fra blomstene til du har et par dl. Visp smør og sukker (jeg hadde bare hvitt sukker, men tror det gjør seg med demerarasukker/brunt sukker) og tilsett egg og vaniljesukker. Rør inn mel og havregryn, samt blomster. Legg på bakepapir med teskje. Stekes ved 175-180 grader i 13-15 minutter. Mine lignet kokosmakroner i konsistens og form, men det kommer sikkert an på hvor store du lager dem.

søndag 30. mai 2010

Søppelmat IIII: Ruccola pesto


 Dagens søppelmat var noe ruccola og en god del spinat. Spinaten tenkte jeg på å forvelle eller steke i litt smør og fryse ned. Noe bruker vi i salat.

Ruccola pesto (ok, ikke gratis, men veldig tilfredsstillende å kunne lage noe så godt av det andre kaller søppel) lages som annen pesto - vi bare bytter ut basilikumen. Du trenger: Ruccola, parmesan, pinjekjerner, olivenolje. Jeg dropper salt fordi parmesan ofte inneholder nok. Kjør i kjøkkenmaskin, blender eller hva du nå enn har.


onsdag 26. mai 2010

Søppelmat III : Pickled


Ny dose søppelmat i dag, det var en del ubrukelig, men en god del agurk, purre og noe vannmelon som ble satt stor pris på av 6åringen. Agurkene har jeg lagt i lake, i håp om at de varer en stund. Jeg vet egentlig ikke, så det er bare å vente å se. Og grønsakshandleren er så hyggelig og fornøyd med at noen har bruk for søpla hans; han sier hver gang at jeg kan komme så ofte jeg vil og hente så mye jeg vil. Fantastisk! Mat til oss, til kaninene og til komposten.


lørdag 22. mai 2010

Navlelo

Det er så enkelt å starte en blogg at hvem som helst kan gjøre det. Som jeg for eksempel. Det får meg til å tenke over hva vi (jeg) vil med den. Vil jeg komme med sure oppgulp om supermegakonserner og skumle giftstoffer eller bedrevitertips og restematsoppskrifter? Eller vil jeg levere noe genuint og personlig og rett fra levra? Alt for mye av tiden min går med til å sitte på gjerdet og dingle med beina og klø meg i hodet, tørke tårer og banne over all elendigheten i verden og all idiotien vi mennesker presterer til enhver tid. Jeg er inn i granskuen sinna, så sinna at jeg egentlig blir handlingslammet og gir opp før jeg egentlig har prøvd.

Bloggpostene mine bærer preg av sinne, selv om jeg helst vil være positiv og se løsninger og gjerne komme med løsninger, ambisiøs som man er. Men jeg er og blir sint av all elendigheten, urettferdigheten og utenksomheten. Jeg blir salig forbanna og hevngjerrig atpå. Jeg vakler mellom å gi opp og å bli ”ekstrem”, ta’n helt ut osv. Der er jeg opp til flere ganger daglig; fanget i limbo som en forvirret sjel uten retningssans, kart eller kompass.

Ikke at jeg noen gang har tatt’n helt ut. Men jeg føler behov for å gå i kloster eller noe, lete etter noe ekte; kjernen. Jeg får behov for å skru av strømmen, dyrke maten min sjøl, slakte høner og sanke bær i skauen. Jeg får behov for å komme meg nærmere det som holder oss oppe, i stedet for å gi ansvaret over til 100 forskjellige ”spesialister” og mellomledd mellom meg og jorda, mellom meg og andre mennesker. Disse mellomleddene gir verden så mye lidelse og fratar oss noe som jeg mener er helt essensielt, og som det moderne samfunnet i stor grad har mistet. Ikke rart at folk får alle mulige slags helseproblemer og ”livsstilsykdommer”.


Men jeg vil være ekte. Jeg vil ikke bruke bloggen til å gi inntrykk av at vi er så perfekte og opplyste og bevisste, for det er vi ikke. Vi prøver. Vi feiler. Jeg har lyst til å melde meg ut av samfunnet noen ganger; lete i containere og finne klærne og maten min i søppeldunker, leve fra hånd til munn, kanskje til nød flytte til en økolandsby og leve ut min indre hippie – peace and love, mens jeg knasker på min økologiske gulrot og baker mine speltrundstykker. Jeg underviser ungene hjemme eller kanskje til nød på en Steinerskole. Jeg spiser vegetarmat og fordømmer kjøttindustrien og ruller meg i bedreviter-miljøforkjemper-aktivist mental onani og selvmedlidenhet, og sover som prinsessen på erten.

Men så har jeg dager der jeg får Ellos reklame (adressert reklame er noe dritt) i posten, 70% rabatt, special price for you, med billig mote i passende jordfarger (man må jo holde et visst image må vite) og fint snitt. Jeg får lyst til å frike ut på Indiska eller kjøpe en haug med billige smykker på Glitter. Jeg går på kjøpesenteret bare for å drikke kaffelatte i pappkopp og spise brownie, kjører hjem og ser snobbete poetiske dokumentarfilmer og nyter teknologi og internett og Xbox og trådløstnett, og driter regelrett i det faktum at min utdanning og mitt yrke (teoretisk sett i det minste) krever en enorm mengde teknologisk utstyr, ledninger og duppeditter og abnorme mengder strøm. Jeg tar et glass billig rødvin og diskuterer eksistensielle spørsmål og svømmer i selvhøytidelighet og intellektuell svada, mens jeg redder verden et glass ad gangen, til tonene av noe smooth, fløyels-, Ari Behnsk bohemaktig.

Begge deler har jo sin sjarm.

Og mens disse to sidene i meg er i krig, så sitter jeg fortsatt på gjerdet og dingler med bena, som i de gamle klassiske Disney tegnefilmene, med en liten engel/djevel (hvem vet hvem som er hvem) på hver skulder.

Photo credit: http://www.flickr.com/photos/duncan/

Miljøsynder: The Coca Cola Company

Første steg til å forandre en vane, et problem eller en ond sirkel er å bli klar over problemet. Det har jeg lært. Og det skal visstnok være et godt stykke på vei. Å se eller innrømme at man har et problem.

Vi har et problem.

Vi er totalt avhengige av den fantastisk sunne og naturlige (…) drikken Tab X-tra produsert av The Coca Cola Company. Denne utsøkte og eksklusive drikken inneholder mange nyttige næringsstoffer som for eksempel aspartam (se filmen Sweet Misery og gråt), acesulfam K, koffein og ”en fenylalaninklide”.

The Coca Cola Company er verdens største produsent av drikkevarer, og med dette kommer det som forventet en del problemer. På grunn av produksjon av flaskevann og brus blir det flere steder i verden vannmangel på grunn av de store mengdene vann som pumpes inn i fabrikkene hver dag. Enkelte steder dør trær av vannmangel, lokalbefolkningen må gå lengre og lengre for å skaffe seg vann, og jordbruket er truet eller bønder har måttet flytte, også i USA.

Mange av fabrikkene i fattige land anklages for å drive med barnearbeid, luselønn og forfølgelse av arbeidere som danner fagforeninger. Coca Cola Company blir anklaget for å drive forfølgelse, tortur og faktisk drap på fagforeningsledere i Colombia. I Tyrkia fikk 110 transportarbeidere sparken fordi de prøvde å organisere seg.

På miljøsiden er selvfølgelig vannmangel en stor krise, men også bruken av enorme mengder olje for å produsere plastemballasje. Drikkene transporteres over store avstander, og produksjonen medfører utslipp av farlige stoffer og klimagasser, som også er helseskadelige. De store mengdene sukker har også sine problemer, både for vår helse, og på grunn av produksjonen; de etiske og miljømessige problemene som følge av det er heller ikke til å se bort ifra.

Coca Cola har fått mange til å reagere på deres behandling av mennesker og natur, og det finnes flere kampanjer og søksmål i firmaets brokete historie.


I følge Etisk Forbruk er;

”Vann på flaske er over 1 000 ganger dyrere enn springvann, og nordmenn kjøper vann for over 75 millioner kroner pr. år. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder forbruk av brus pr. person. Hver nordmann drikker i gjennomsnitt ca. 115 liter brus pr. år. (!)”

Så her har vi litt å jobbe med.

Jeg vet vi er nødt til å slutte. Det er liksom hverdagsluksusen vår dette, selv om det er fælt å si det. I stedet for å proppe i oss sukker eller faktisk ta et glass vann fra springen (flaskevann er jo omtrent like idiotisk som å skylle ned i do med drikkevann). Jeg må innrømme at jeg ikke er stor på å drikke vann og aldri har vært det, og jeg har ikke så stor tro på at jeg noen gang blir det. Så her går det ellers i kaffe (fairtrade og økologisk Löfbergs Lila – den beste som finnes) og te. Jeg har tenkt på iste. Det kunne jo være noe. Ellers tar forslag og kommentarer imot med takk.

fredag 21. mai 2010

Bøkene mine :: Planlegging av den økologiske hagen

Boka som tidligere het Villrosene er skrevet av Marianne Leisner og illustrert av Rolf Jacobsen. Leisner er utdannet sivilagronom fra Norges Landbrukshøgskole og Jacobsen jobber som arkitekt i Gaia gruppen. Marianne Leisner er også en av veldig få permakultur diplomholdere i Norge, og hun har vært aktiv i Norsk Permakulturforening i en årrekke.

Boka er et hjelpemiddel til planlegging av hagen etter økologiske prinsipper; mye hentet fra permakulturfilosofi. Den søker å hjelpe deg å knytte hagen, huset og menneskene sterkere sammen, og på denne måten skape et kretsløp. Boka fokuserer på praktiske tips fremfor for mye teori, og den viser oss et holistisk syn på hagebruk, summen av hagens egenskaper og samspillet mellom dem er det som er i fokus. Her er det ingen pent lukede bed med prydvekster eller rette plenkanter og en urtehage i et mørkt hjørne – her er det hage basert på naturens premisser – det handler om å jobbe med naturen ikke mot den!

Jeg synes det er så festlig hvordan dagens hagetrender fremelsker fine, kantklippde blomsterbed med brun, ugressfri, åpen jord mellom plantene. Hvor mange steder i naturen finner man en urørt, brun jordflekk? Det er et åpent sår i jorda og den vil gjøre alt for å lukke det, først med pionervekstene, ”ugresset”, senere med urtelignende vekster, små busker osv. Hva om vi alle bare innser det og sparer oss for timer med rumpa i været over prydvekstene?


Som sagt handler det om å jobbe med naturen og kopiere den. Observere og herme.
I introduksjonen står det: ”Boka er til alle som har lyst til å gjøre noe konkret i forhold til miljøproblemene, men ikke vet hvordan de skal begynne.” Det står også: ”Når vi starter med oss selv, tar ansvaret for våre liv på jorda, da er vi med på en radikal endring.”

Innholdet i boka er fordelt slik:

Det historiske jordsmonn – om hager og mennesker. Her får vi litt historie, hva har skjedd med hagebruket, hvorfor gjør vi som vi gjør, hagen som politisk virkemiddel og hagebrukets potensial.

Frøet – utgangspunktet. Her snakker vi om hva vi har å jobbe med; utgangspunktet vårt – menneskene, hagen og omgivelsene, og hvordan vi kan se dette som helhet.

Blomsten – grunnlaget. Her kommer planleggingen inn, observasjonene, den gode plasseringen, beskyttelse, nyttige teknikker med naturen som samarbeidspartner og kunnskap om og arbeid med jord.

Fruktene – løsningene. Her tar hun for seg plantene, grønnsakene, urter, bær og blomster, fruktskogen, huset og dets forbindelse med hagen, dyrene og vann i hus og hage.

I tillegg kommer en flott litteraturliste. Boka er rikt illustrert og har mange nyttige tabeller som gjør det enkelt å velge planter til forskjellige formål, som for eksempel ”Noen flerårige grønnsaker som kan overvintre ute”, ”Gode jorddekkingsmaterialer i hagen” og ”Skyggetolerante, ettårige kjøkkenvekster”.

Jeg kan ikke anbefale denne boka nok. Hvis du trenger EN bok om økologisk hagedrift så kjøp denne! Jeg kjenner jeg blir glad hver gang jeg blar i den, den gir meg håp, både for min egen hage og for fremtiden – for å si det litt svulstig. Marianne Leisner er en utrolig inspirerende og dyktig dame, jeg har vært på kurs med henne også, og det kan virkelig anbefales. Boka er positiv, den fokuserer ikke på problemene, men på løsningene. Det er det vi trenger mer av! Den fokuserer på kreativiteten og gleden ved å ha en hage.

Jeg avslutter med et sitat fra permakulturens grunnlegger Bill Mollison, som også står i boka:

”Permakultur som designsystem inneholder ikke noe nytt. Permakultur organiserer det som alltid har eksistert på en måte som sparer energi eller som gir mer energi enn det er forbrukt. Det som virkelig er nytt, og som ofte blir oversett, er at et hvilket som helst system for menneskelig bosetting som er basert på sunt vett, er revolusjonerende i seg selv.”

torsdag 20. mai 2010

"No Impact Man" - Official Trailer [HQ HD]



Produktmerking

Det finnes etter hvert mange forskjellige merkeordninger der ute som skal gi oss forbrukere en pekepinn på om det vi kjøper er økologisk, dyrevennlig, miljøvennlig osv. Svanemerket er kanskje det vi kjenner best, muligens uten å vite hva det egentlig innebærer. Jeg må si at jeg mange ganger er litt skeptisk til svanemerket; det har kommet en enorm mengde produkter med dette stempelet, og jeg tror neppe det kan være en enorm forskjell på svanemerkede og ikke svanemerkede produkter. I alle fall ikke i alle kategorier. Men det skal sies at jeg er kresen, og når jeg bruker pengene mine på et produkt jeg forventer er miljøvennlig, så stiller jeg høye krav. Når jeg ser dopapir i alle mulige utforminger og kvaliteter, engangsbleier, våtservietter (hvor miljøvennlig er det?), Ajax, Sun, Blenda, batterier og q-tips…

Jeg skjønner poenget med at det skal være en enkel måte å fortelle forbrukeren at dette produktet er bedre en dette hvis du er opptatt av miljøet. Men at det alltid er så miljøvennlig tror jeg ikke på. Svanemerkede produkter er kanskje mindre miljøskadelig enn de andre, men om de er så miljøvennlige… Vel, vel. For ikke å glemme at dette er det store penger i. Selv om det er en enkel metode, så synes jeg ikke det skal ta fra oss ansvaret og den bevisstgjøringen vi trenger i forhold til hva vi bruker pengene våre på.

Du kan selv se hvilke produkter som er svanemerket, og hva som er kriteriene på deres nettsider.

Ved siden av svanen er det kommet en rekke nye produktmerkinger på markedet i Norge. Spesielt hvis du tar turen innom en helsekost, så vil du komme over mye rart. Det beste hadde kanskje vært produkter som hadde mange av disse merkene? Eller hva med ETT merke som vi enkelt kunne sjekke kravene til? (Det svanen prøver på, men da noe som er mye strengere?) Eller hva om man enkelt kunne finne kriteriene for disse merkene, slik at man faktisk visste hva de betydde, og ikke bare kjøper et produkt fordi det har et fint symbol på kartongen?

Jeg er tilhenger av å sjekke innholdsfortegnelser uansett. Merker kan være så misvisende. Men jeg tar også etter de svanemerkede produktene foran de som ikke er det. Det er et skritt i riktig retning. Jeg vil bare ikke se meg blind på disse symbolene, som har så mange andre funksjoner i tillegg til å skulle opplyse oss om produktet. Grønn Hverdag har laget en liten liste over de vanligste merkene, og gitt en litt nærmere forklaring på dem.

onsdag 19. mai 2010

Food Inc - Official Trailer [HD]



Siste tilskudd i dvd samlingen - Food inc. Anbefales! Noen ganger er jeg veldig glad for at jeg ikke bor i USA...

tirsdag 18. mai 2010

Hvordan spise kjøtt

…på en grønnere måte? Finnes det i det hele tatt en miljøvennlig og etisk forsvarlig måte å spise kjøtt på?

Jeg har ikke svarene, men filosoferer litt rundt dette om dagen. Jeg har kommet frem til noen punkter som jeg mener gjør saken litt bedre. Kanskje.

Spis lokalt. Spis norsk kjøtt, ikke brasiliansk indrefilet. Jeg har ikke undersøkt miljøregnskapet på dette, men å spise lokalt produsert mat er i den retningen vi alle bør bevege oss. For å ta det et skritt lengre kan du undersøke om det finnes produsenter i nærheten som du kan kjøpe hos. Sjekk ut bondens marked og søk på nettet. Her vi bor har vi en slakter/kjøttforretning i nærheten som selger mye forskjellig økologisk kjøtt. Ved å kjøpe her så vil sannsynligvis også avstanden mellom bonde og slakteri være mindre, noe som kommer dyra til gode. Færre ledd fra opprinnelse til ferdig produkt gir grønnere miljøregnskap. Bruk pengene dine på å støtte små, lokale produsenter i stedet for å fôre de store gigantene som totaldominerer markedet; som for eksempel Gilde. Ikke støtt masseproduksjon av dyr, som om de er en vare. Støtt de som søker kvalitet og ikke kvantitet i alle ledd.

Oksekjøtt er kjent som klimaversting, men når man ser på de etiske aspektene så har nok en norsk okse (snarere utdatert melkeku?) hatt det mye bedre enn kylling. Norske kuer spiser gress og ser dagslys, de går på beite om sommeren, og har mulighet til å gå ut om vinteren (hvis det drives økologisk). Kylling kan stå inne hele det korte livet de lever, i små bur og under dårlige forhold. Kylling og egg er noe av det verste når det kommer til dyrevelferd.

Kylling og egghøner spiser industrifremstilt hønsefôr, som sannsynligvis inneholder store mengder mais, muligens soya, fiskemel, melkeprotein og mye annet spennende. Felleskjøpet er for øvrig ikke store på å opplyse om dette på sine nettsider. Hadde høna selv valgt soyabønner og fiskemel til middag? Maten er selvfølgelig ene og alene fremstilt for å gi unormalt rask og stor vekst, til de grader at dyret kanskje ikke kan gå, og i alle fall ikke klare seg på egenhånd. De er blitt produkter; noe annet enn en kylling; mer en kjøtt eller eggmaskin. Spis heller høns, som ofte er avdankede eggleggere, og som for det meste destrueres eller brukes i dyrefôr (!).

Spis økologisk. Økologisk kjøtt er dyrt i manges øyne, men speiler heller den faktiske prisen kjøtt bør koste i forhold til hva som er lagt igjen i energi for å produsere det. Selv økologisk kjøtt vil jeg påstå er billig; bønder som driver økologisk blir ikke rike – snarere gjør mange det av overbevisning og ikke av økonomiske årsaker. Økologisk kjøtt er ikke tilsatt sukker og E-stoffer for å gjøre det mer attraktivt for oss. (En liten digresjon, men ja, mange kjøttvarer er tilsatt sukker i en eller annen form – sjekk for eksempel reker du kjøper på boks, eller billig kyllingfilèt.) Økologiske bønder har strengere regler å følge, de driver uten kunstgjødsel og sprøytemidler (som er enormt energikrevende i produksjon, og enormt miljøbelastende), og driften er mer basert på naturens og dyras premisser.

Spis mer viltkjøtt, rein, villsau, og jeg vil si lam. Det er dyr som går ute hele livet og som har hatt det bra.

Spis mindre kjøtt. Kjøtt er en luksusvare. Vi tar det så selvfølgelig at vi kan gå i butikken å kjøpe sirlig innpakkede, sterile, kirsebærrøde biffer, uten å måtte tenke på dyret det kom fra. Kjøtt er blitt et produkt i seg selv og vi ser ikke lengre sammenhengen mellom dyret og kjøttet. Dette er selvfølgelig godt planlagt fra produsentenes side. Hvem vil vel stå øye til øye med den kyllingen vi hadde tenkt oss på lørdag? Vi vil jo egentlig ikke vite noe om det, og det har produsentene sørget for. Vi kjøper mer på den måten, og ”ute av syne, ute av sinn”.

Hadde vi selv produsert kjøttet vårt så hadde vi verdsatt det som en virkelig luksus. Dette gjelder selvfølgelig all mat. Vi ville fått respekt, ydmykhet og et eierforhold; et følelsesmessig bånd til dyr og jord. Så vit hvor kjøttet kommer fra. Undersøk hvordan dyra har det. Gjør deg kjent med innholdsfortegnelser. Sjekk ut hvordan dyra slaktes og hvor. Kunnskap er makt. Vær bevisst.

Hva tror du? Hva kan gjøre kjøttspising mer miljøvennlig og etisk forsvarlig?

onsdag 12. mai 2010

Ut med miljømafiaen

Har du fått høre at det du gjør av miljøinnsats hjemme ikke har noe å si for det totale klimautslippet? Tenker du noen gang at det ”lille” du gjør kun er en dråpe i havet, så du kan likeså godt la vær? Leser du i mediene at det er staten og politikerne som må gjøre de store grepene og ta ansvar for miljøet?

Hvordan vil verden bli hvis vi alle skulle sette oss ned i sofaen og vente på at staten og teknologien skal redde oss fra katastrofe?

Jeg tenker stadig disse tankene selv. Hvorfor skal jeg ta meg bryet med å sortere plast for eksempel, når jeg ikke en gang kan levere det her jeg bor uten å reise på dynga med det?

Enkelte deler av miljøbevegelsen er det jeg kaller miljømafiaen. De vil gjerne fortelle deg hva du gjør galt, at det du gjør ikke er bra nok, og hvor dårlig det står til med innsatsen og dugnadsånden. De vil gjerne gi deg dårlig samvittighet, noen av dem vil til og med bruke skremselspropaganda og trusler som en del av sin miljømisjon. Det handler om makt og om bedrevitere og om fakta som du må være professor for å forstå. De snakker ikke med deg, men til deg og over deg. Kjenner du deg igjen?

Jeg skulle ønske miljømafiaen tok seg en velfortjent pause, stoppet opp og revurderte strategien, og kanskje jobbet litt med selvinnsikten i samme slengen. Det er ingen som får lyst til å sortere søpla si og skru ned innetemperaturen ved å bli servert sånne budskap. Det er en dårlig ide. Jeg tror i grunnen det eneste som kommer ut av skremselspropaganda, maktoppvisning og dommedagsprofetier, er at folk kjører på og tenker at nå skal det leves, det går til helvete likevel, så hvorfor ikke gjøre det med stil. Så setter man på seg skylappene.

Eller kanskje jeg er en ørliten tanke kynisk?

tirsdag 4. mai 2010

Det spirer og gror

Ute laver snøen ned, vi skriver 4. mai, og jeg synes strengt tatt våren kunne komme nå. Men inne spirer og gror det! Tomatene er det jeg satser på i år, og de er på god vei; noen trenger sårt å pottes om. Ellers er det både brokkoli og noe blomster på veg, men mye skal såes på friland, sikkert med vekslende hell. Nå venter jeg bare på å dra ut pallekarmene og få beiset dem ferdig med Tyrilin, fått tak i noe knasteplast til å kle dem innvendig med, få kjøpt inn materialer til drivhusramme, stifta på noe plast og sette meg ned å se tomatene gro (himle med øynene). Kom mai du skjønne, milde!


Og snøen laver ned...


Brokkolispirer


Basilikum.

mandag 3. mai 2010

Hverdagstips I: Kaffe

Er du som meg, som har det med å "måtte" ha en kopp kaffe hver gang du kjører forbi en bensinstasjon eller trasker forbi en seven eleven (deres fairtradekaffe anbefales!)? I så fall kan man generere en enorm mengde avfall i løpet av et år, og da er et enkelt men genialt tips å kjøpe et par termoskopper eller kopper med lokk som du kan ha med deg på toget eller i bilen. Her kommer noen forslag (ellers er det selvfølgelig lett å få tak i lignende kopper på Claes Ohlson eller i sportsbutikken, men når man har et påskudd for å kjøpe noe lekkert... *kremt* så hvorfor ikke støtte de små, "homemade" butikkene?)

Hva med denne fantastiske!!! koppen fra Etsy butikken A Piece by Denise:


Eller denne fra Notebooks, etc. :


Eller denne fra Pretty n Preppy:


Eller denne fra Eclectic Clayworks:


Eller du kan ta med deg en kopp du allerede har, og kjøpe eller strikke deg en "cozy" - som denne fra Wayside Violet:


torsdag 15. april 2010

Kaste eller kjøpe nytt?

Når interessen og bevisstheten rundt miljø begynner å blomstre og utvikle seg, så kommer man stadig opp i situasjoner som får en til å revurdere sitt eget forbruk og sine vaner. Kanskje har du vaskemidler stående på kjøkkenet som er fulle av miljøskadelige og giftige stoffer. Kanskje har du kremer og deodoranter på badet som nok ikke går inn på Grønn Hverdags best i test lister. Du kjenner lysten til å rydde i skuffer og skap, kaste den gamle sjampoflaska og den sminken du kjøpte på salg i vinter. Shoppinggenet har kanskje også gjort seg kjent, og du tråler nettbutikker etter grønnere produkter; vaskemidler du nærmest kan drikke, pakket inn i lekre, gjenvinningsbare plastkanner og sendt til deg i bokser av resirkulert papp. Du leser om simple living og kjenner trang til å hive ut både møbler og garderobe for å gi fatt på et mer autentisk liv.

Men er dette så lurt?

Jeg synes det er flott at folk vil gjøre livet sitt grønnere og tenke mer på menneskehetens og planetens ve og vel. Men til tross for at verden vil bli et bedre sted hvis vi alle bruker pengene og ressursene våre mer bevisst, så er det ganske hull i hodet å kaste noe som er i fullt brukbar stand, for å kjøpe noe annet vi kan bruke og kaste. Å kaste er noe av det som gjør forbruket vårt virkelig negativt – vi kjøper noe nytt som vi egentlig ikke trenger for så å gjøre berget av ikke gjenvinnbart avfall større og større. Logikken tilsier at å bruke det vi allerede har er det beste for planeten. Å kjøpe nytt krever enorme ressurser, og når vi allerede har sjampo og gulvvask stående, så er det liten tvil om at det er smartere å bruke opp det enn å gå til innkjøp av noe mer. Dette gjelder alle sider av forbruket vårt, om du så har funnet ut at du vil unngå PVC trykk i klærne dine, eller klor i vaskemidlene.

Husk at alt det du har av ”gamle vaner”, miljøfientlige kremer og vindusspray… Forsvinner ikke selv om du kaster det. Ut av syne, ut av sinn heter det seg. Men det kan ikke bli mindre sant enn i dette tilfellet. Bruk opp det du har med god samvittighet og endre forbruksvanene dine ett skritt av gangen, selv om noen gjerne vil friste deg til å "bytte ut" dine gamle produkter... Det vil alltid finnes muligheter for å bruke pengene dine på en grønnere måte; de er der også etter at du har brukt opp den sjampoen…

onsdag 14. april 2010

Leker du kan lage selv

Jeg har før skrevet om leketøysproduksjon og de mindre flatterende sidene ved det. Derfor tenkte jeg det hadde vært en god ide å skrive om hva man selv kan gjøre, med enkle midler og tynn lommebok, som har forbausende stor underholdningsverdi for barn. Ikke gjør den vanlige feilen med å undervurdere barns fantasi og oppfinnsomhet. Barn trenger ikke leker som forteller dem hva de skal gjøre og hvordan det skal lekes.

Ting dere kan samle i naturen er fantastiske leker. Noen selges til og med i lekebutikker og nettbutikker rundt om. Det er penger du enkelt kan spare, og få en fantastisk leke til barnet ditt. Et eksempel på dette er klosser i forskjellige former. Med en liten sag og kanskje litt sandpapir kommer du langt. Du kan lage klosser, brikker eller bare pinner i forskjellig størrelse og utforming. Eksprimenter med forskjellige tresorter. Velg å ha barken på eller ikke, velg om du vil bruke tid på å pusse dem litt med sandpapir for å få en mykere form. Du kan også sette inn treet med olje eller grønnsåpe. Ta selvfølgelig alltid hensyn til barnets alder, slik at små biter ikke kan sette seg i halsen og lignende.

Andre ting du kan finne i skogen er; furu og grankongler, kongler fra lerk ser ut som askepotts tre nøtter, barkebiter (fra gammel furu egner seg godt for eks til seilbåter), steiner, røtter og tørre kjuker (en skjellformet, hard sopp som ofte vokser på gamle trær).

I en park kan du finne nøtter fra for eks kastanje, de er flotte alene eller med det taggete skallet. Hasselnøtter er også fine. De kan eventuelt kjøpes (med skall), og da er valnøtter også kjempeflotte leker.

Bor du i nærheten av havet, så er drivved en fantastisk leke, det samme med skjell og sneglehus. Finslipte glassbiter er ofte enkelt å finne, og en fin skattejakt for større barn. (Da jeg var liten, så trodde jeg det var inntørkede glassmaneter, men det er nå en annen sak…)

Hjemme kan du finne frem store, flerfargede pastaskruer eller makaroni. Med litt tråd så kan man lage lange smykker, og med noen kurver så kan man sortere pastaen etter farge og form. Det var veldig populært her.

Med strikkepinner og litt restegarn kan du strikke lange bånd, som er kjempefine til hyttelaging, binde fast lillesøster eller lage et stort edderkoppnett i stua… Tau kan også kjøpes til større barn. Men tenk alltid sikkerhet og følg litt med på barnets lek. Tau og bånd, sammen med silketørklær har vært de mest populære lekene her i huset, og er det ennå (største er snart 6).


Andre leker kan også strikkes med relativt lav kunnskap om strikking. Det finnes en rekke flotte bøker og nettsider som kan hjelpe. Dyr og gressplen, en liten dam med noen ender er enkle eksempler som også egner seg til restegarn.


Gressplen in the making. Strikket i alpakkagarn.

Da kommer vi til silke, eller noe som er billigere; store og små stoffstykker som for eks. gamle gulpekluter/gasbleier eller laken (kan klippes opp i mindre stykker og kantsyes). Disse kan du la være som de er, eller farge, enten med plantefarge (morsomt eksperiment for liten og stor) elle vanlige tøyfarger fra butikken. Disse vil barnet sannsynligvis bruke til mye forskjellig, som for eks. hyttelaging og utkledningsklær.

Alle disse lekene virker enkle og kanskje gammeldags i vår moderne kultur. Men jeg anbefaler deg å prøve likevel. Se etter noen fine kurver, kakebokser/kaffebokser eller norgesglass på bruktbutikker og loppemarkeder, organisere lekene og la det stå lett tilgjengelig for barnet. Sett deg ned og se magien utfolde seg.

mandag 5. april 2010

Kjemitime

Jeg har vært på jakt etter økologiske, miljøvennlige hår- og kroppspleieprodukter lenge (og er det fortsatt). Det må være noe som faktisk fungerer og står til prisen. Det er greit for meg å betale mer for kvalitet og miljøvennlighet. Men er det så miljøvennlig som det gir seg ut for å være? Jeg bestemte meg for å gjøre et lite eksperiment. Jeg kjøpte en flaske av min nye favorittsjampo fra Giovanni Organic Haircare, og en flaske av det billigste jeg kunne finne på butikken. Nemlig First Price sjampo. Etter det jeg husker (correct me if I'm wrong) så betalte jeg under 10,- kroner for den, og rundt 130,- for Giovanni sjampoen… First Price tilsvarer ca. 20,- kr pr. liter. Giovanni sjampoen tilsvarer ca. 520,- kr pr. liter...

Det er ofte en grunn til at ting er billig, og First Price kjennes definitivt ikke like bra ut. Men så er det virkelig en enorm forskjell i pris. Og det overrasket meg at ingredienslisten på Giovanni var så mye lengre enn First Price! Med så få ingredienser så kan den da ikke være mindre miljøvennlig?


Jeg brukte siden Skin Deep, som er en informasjonsside for ingredienser i kosmetikk. Veldig nyttig!

Her er ingredienslistene:

Navn:
Giovanni
Organic Haircare
Golden Wheat
Deep Cleanse Shampo

Kjøpt på: Helsekost.
Pris: Rundt 130,- for 250 ml. 520,- kr pr liter.

Aqua (purified water), Sodium Cocoamphoacetate, Lauryl Glucoside, Sodium Cocoyl Glutamate, Soduim Lauryl Glocose Carboxylate, Decyl Glucoside, Sodium Coco-Sulfate, Cocamidopropyl Betaine, Menthol, Glycerin, Panthenol, Tocopheryl Acetate, Aloe Barbadensis (Aloe Vera) Leaf Juice, Polyquaternium 7, Potassium Sorbate, Citric Acid, Polysorbate 20, Phenoxyethanol, *Rosmarinus Officinalis (Rosemary) Leaf Extract, *Urtica Dioca (Nettle) Exract, *Thymus Vulgaris (Thyme) Exttact, *Chamomilla Recutita (Matricaria) Extract, *Salvia Sclarea (Clary) Leaf Extract, *Lavendula Angustifolia (Lavender) Extract, *Tussilago Farfara (Coltsfoot) Flower Extract, *Anchillea Millefolium (Yarrow) Extract, *Equisetum Arvense (Horsetail) Extract, Mentha Viridis(Spearmint) Leaf Oil.

*Certified Organic by Guaranteed Certification Services
No Animal By-Products and Cruelty Free

Ingredienslisten her blir ekstra lang fordi luktstoffene (også pleiende og rensende) ikke er syntetisk parfyme, men essensielle oljer. Jeg har valgt å utelate linker til dem, de finnes på Skin Deep hvis man vil sjekke dem ut. Noen av dem har risiko for allergier og hudlidelser. Det er ingen virkelig "stygge" ingredienser i denne sjampoen, men jeg tenker at den kanskje ikke er så miljøvennlig? Med så mange ingredienser som skal skaffes, produseres, fraktes, foredles... Alt er neppe fra samme sted. Så hvor "grønn" er den egentlig? Rent bortsett fra de økologiske essensielle oljene, som jo er vel og bra og fint og sånn, så er det ikke så mye revolusjonerende med den. Så jeg vet ikke... Er det verdt prisen? Betaler jeg 520,- kr literen for noen oljer og ellers en lite miljøvennlig sjampo?

Navn: First Price
Shampoo
normalt hår

Kjøpt på: Kiwi.
Pris: rundt 10,- kr.

Aqua, Sodium Laureth Sulfate, Cocamidopropyl Betaine, Glycereth-2 Cocoate, Glycol Distearate, Sodium Chloride, Decyl Glocoside, Parfum, PEG-7 Glyceryl Cocoate, 2-Bromo-2-Nitropropane-1.3-Diol, Panthenol, Citric Acid, CI 47005, CI 15510.

"Imponerende"  få ingredienser, noe som sikkert er med på å trekke kvaliteten ned. Men jeg føler ikke at jeg må bruke mer av denne enn av Giovanni, selv om håret føles tørt og stivt etter å ha brukt den. Det blir rent. Men problemet med denne er spesielt ett stoff, med det fengende navnet 2-Bromo-2-Nitropropane-1.3-Diol. Dette stoffet er forbudt å bruke i kosmetikk i Canada. Det har fått 10 poeng av 10 mulige (skala fra 0-10), og er da blant verstingene. Her er utdrag fra Skin Deep: "Known human lung and skin toxicant." "Known human immune system toxicant." "One or more animal studies show brain and nervous system effects at low doses."One or more animal studies show reproductive effects at high doses." "Wildlife and environmental toxicity." Listen fortsetter... Og dette er bare ett av innholdsstoffene som kommer dårlig ut.

Til tross for en kort ingrediensliste, noe som skulle tilsi et bedre miljøregnskap, så er dette IKKE noe jeg vil vaske håret mitt med. Og jeg ble i grunnen ganske sjokkert da jeg leste det. Vi omgir oss med så mange "skjulte" kjemikalier og giftstoffer, og mange av dem smører vi rett på kroppen uten å tenke noe videre over det. Jeg skal i allefall lete videre etter trygge OG miljøvennlige produkter.

Photo credit: http://www.flickr.com/photos/jbird/

onsdag 31. mars 2010

Kjøpestopp :: KLÆR

Jeg har lyst til å gi oss selv en ny utfordring. Jeg kunne tenke meg å innføre kjøpestopp for nye klær. Ikke at vi kjøper så mye klær, det skjer faktisk veldig sjeldent. Men det hadde likevel vært fint å få det ned på papir at vi ikke skal kjøpe noe nytt på 1 år. Jeg tenker å sette datoen til første april, for enkelthets skyld. (Og det er IKKE en aprilspøk ;) De første to månedene gir jeg oss lov til å kjøpe brukte klær (Frelsesarmeen har butikk i nærheten, og loppemarkedsesongen er snart i gang). Da har vi også mulighet til å kjøpe ting vi faktisk trenger, selv om jeg tror det er lite. Noen ting vil være unnlatt kjøpestoppen, og det gjelder for eks sokker og undertøy. Hvis vi trenger det. Det er av naturlige årsaker veldig vanskelig å få tak i på bruktsjappene.

Ungene har så mye klær at jeg sliter med å få brukt alt. Det meste er arvet; noe er gaver. Og mer gaver kommer til å drysse på oss i løpet av året, med bursdager og annet.

Klær er årsak til mye lidelse og miljø-ødeleggelse verden over. Klesproduksjon foregår ofte i fattige land, som India og Thailand, der arbeidskraften (med mye bruk av barnearbeid) er billig og lett å utnytte. Arbeidere kan bli forfulgt og straffet for å være medlem i fagforeninger. Det er vanlig med overtid (tvungen) uten overtidsbetaling. For eks. i Kambodsjea tjente arbeidere som sydde treningsklær for Reebok 0,22 dollar i timen. Det tilsvarer under 1,50 NOK. Du kan selv sjekke hva du betaler for Reebok klær i Norge. Norske klær blir også importert fra Burma, verdens verste militærdiktatur.

Miljøaspektet i dette er også viktig. Bomull er en plante som ødelegger store landområder, og produksjon og høsting gir store helseskader. Bomullen sprøytes, ofte uten verneutstyr, og kjemikaler er brukt i alle ledd i produksjonen. Det er en plante som trenger enorme mengder vann, og store områder er utsatt for tørke og erosjon på bakgrunn av dette. Land og områder som allerede er utsatt for tørke, bruker masse ressurser på å pumpe opp vann som kunne vært brukt til matvekster. Hele innsjøer er i ferd med å forsvinne på grunn av bomullsproduksjonen.

Det gikk for en tid tilbake en serie på NRK som het Blod, svette og t skjorter. Britiske ungdommer reiste til fattige land for å se hvordan klærne deres ble laget. De fikk seg en mental ørefik. Hvis serien går i reprise så anbefales den på det sterkeste. Google ”Blood sweat and t shirts” for å finne mer informasjon.

Så, på bakgrunn av dette og mye mer har jeg bestemt oss for (;) å redusere innkjøp av klær. Det er engang sånn at vi har lite penger å bruke på å handle etiske klær, selv om prisklassen da speiler mer hva klær burde koste. Prisen på klær har bare gått nedover, og lidelsen opp. Men brukte klær kan være et godt alternativ.
Hvis du har lyst til å være med på denne utfordringen, så bruk gjerne banneren under og en link til bloggen. Jeg håper noen har lyst og guts til å være med oss!


Kopier bildet og legg det til på din egen blogg med linken: http://pusteord.blogspot.com/2010/03/kjpestopp-klr.html

mandag 29. mars 2010

Kjøttfri mandag

I følge Framtiden i Våre Hender, så vil det å kutte ut kjøttet en dag i uka gi en reduksjon i CO2 utslipp tilsvarende 360 000 biler. Og det bare her til lands.

Selv om man ikke føler seg klar til å bli vegetarianer, så bør enhver klare å kutte kjøttkakene en dag i uka, både for miljøet og helsas skyld. Jeg ser ikke noe prinsipielt galt i å spise kjøtt, så lenge man vet hva man putter i seg. Problemet med kjøttspising er etter min mening den masseproduksjonen som bedrives i storstilt skala. Dyr stuet sammen i små bur eller båser, kanskje lenket fast hele livet, uten å kunne leve ut naturlige instinkter og adferd, kanskje uten noen gang å se sollys eller løpe i friluft. Industriell kjøttproduksjon viser liten respekt for dyret. Men det finnes noen små produsenter og de som driver økologisk, der hensynet til dyr, miljø og natur står mer sentralt. Vilt er også et godt alternativ.

Kjøttspiser eller ikke; her kommer en liten oppskrift fra min samling – dessverre uten kilde. Den er vegan, og usannsynelig god; fri for all kjedelig 70talls tørr linsekaketendens.

Paprika med italiensk fyll

2 røde paprika
Cherrytomater
Sorte steinfrie oliven
Kapers
Hvitløk
Frisk basilikum
Olivenolje
Balsamicoeddik
Havsalt og kvernet pepper

Kjøp økologisk hvis du kan. Del paprikaene i to på langs. Fjern frø og innmat, men la stilken sitte på. Prøv å ikke lage hull i paprikaen. Del tomatene og oliven i biter og hvitløken i skiver. Fyll tomatene, strø over litt kapers og basilikumblader. Drypp olivenolje og balsamico på og krydre med havsalt og pepper. Stek dem ca. 30 minutter på 200 grader til de er skikkelig møre. Fantastisk liten kveldsrett med et glass rund (økologisk og fairtrade ;) rødvin til!

Photo credit: http://www.flickr.com/photos/archetypefotografie/

søndag 28. mars 2010

Permakultur: I

De som har hørt om permakultur, tenker at det først og fremst handler om hage. Det handler om matproduksjon, om stauder og planlegging basert på naturens premisser og stedets egenart. Dette er selvfølgelig en viktig og sentral del av permakultur, men det handler om så mye mer.

Ordet permakultur kommer fra permanent (agri)culture. Permanent kultur. Hvordan kan vi skape en permanent kultur? Et samfunn som er bærekraftig og varig? Mange av svarene på dette er så innlysende og samtidig så fjerne for mange. Vi har lett for å ta utgangspunkt i oss selv i alle beslutninger vi fatter. I permakultur har man et mer holistisk syn på kultur; noe som innbefatter både natur og kultur, mennesker, dyr, jord. Earth care, people care, fair share.

Vi lever ikke uavhengig og isolert fra hverandre, uansett hva vi måtte tro. Enhver form for handling og kanskje også enhver tanke vi gjør oss påvirker alle i permakulturens syn.

En av de første tingene vi må gjøre for å bevege oss i retning av en permanent kultur er å begynne å se holistisk på livet. Alt er forbundet, alt eksisterer og reagerer i forhold til noe annet (eller alt annet). Hvis man klarer å ha en slik bevissthet, så vil mye være gjort allerede. Hvis vi kan tenke og handle i forhold til at alt har en konsekvens, både på godt og vondt, for det som er rundt oss.

Man kan kanskje si at permakultur handler om etterligne naturens ”blueprint”. I naturen er ingenting tilfeldig (dette vil mange mene noe om), ingenting isolert, ingenting sløset med. Alt er en ressurs; døde planter blir jord og næring for andre planter – det finnes ingen ”søppel”, kun ressurs. Det er også en diskusjon om ”survival of the fittest” egentlig er et dekkende begrep for hva som foregår i naturen. Noen velger å se de prosessene som foregår som samhandling; et balansert, rettferdig og ”planlagt” system. En kortstokk som alltid går opp. Alt reagerer i forhold til noe annet, alt har en verdi, alt utgjør en helhet.

For meg er svaret på de problemene vi står ovenfor i dag nedfelt i permakulturen. Om flere mennesker hadde satt seg inn i hva det innebærer og hvilke løsninger som finnes der, så tror jeg verden hadde blitt et bedre sted. Jeg anbefaler å ta en titt på Norsk Permakulturforening sine sider for mer informasjon og linker videre.

fredag 26. mars 2010

Rengjøring: Eddik


Eddik er veldig praktisk å ha i hus. Hvis du ønsker å bytte ut dine giftige og lite miljøvennlige vaskemidler med noe som er mer naturlig, så er eddik det første jeg ville gått til innkjøp av. Eddik er billig (hvis du vanner den ut godt nok), i allefall i motsetning til andre miljøvennlige vaskemidler som for eks. Ecover (som jeg også vil anbefale!).

Her er noen bruksområder:

Lag din egen skurekrem: Bland en spiseskje oppvasksåpe (jeg bruker flytende Ecover til det meste ellers) med 1\2 dl natron. Hell på eddik til det blir en passende kremet konsistens. Dette er en allround skurekrem, men egner seg godt til å skrubbe badekar, ovner osv. Den fjerner både kalkbelegg og fett og er mildt slipende, slik at for eks matrester går greit å få vekk. For virkelig tøffe jobber kan du bruke en svamp med skrubb på den ene siden.

Vindusspray/speilvask: ½ til 1 dl eddik helles i en sprayflaske. Fyll opp med vann. Denne er genial på vinduer (puss gjerne med krøllet avispapir etterpå – fungerer som pusseskinn), speil, og dusjdører (og listene rundt dørene).

Allround vaskespray: ½ til 1 dl eddik og noen dråper mynte, sitron eller tea tree essensiell olje helles i sprayflaske. Fyll opp med vann. Denne er fin til kjøkkenbenk (ikke treverk), overflater av plast og diverse flekker for eks på gulv. Egner seg ikke til speil og glass, da den etterlater seg grå striper pga oljen. De essensielle oljene er bakteriedrepende og desinfiserende, gjør sprayen mer effektiv og gir selvfølgelig en god lukt, hvis du skulle savne dette fra dine gamle rengjøringsmidler.

Luktfjerner: Eddik er genialt til å fjerne vond lukt. Bruk allround sprayen eller en sterkere eddikløsning til for eks. rengjøring av søppelbøtter, bleiebøtter og desinfisering av hundebur (egen erfaring…). La det stå en stund før du skyller og tørker.

Toalettrens: Hell 1-2 dl ufortynnet eddik i toalettet og la stå en halv time før du skyller ned. For tøffere jobber kan du bruke den sterke 35% eddiken. Denne er etsende, så vær forsiktig! Til resten av toalettet bruker du allroundsprayen.

Oppvaskmaskin/vaskemaskinrens: Over tid vil det komme avleiringer fra såpe, kalkbelegg og smuss i maskinen som er vanskelig å få vekk. Til dette kan du bruke 2,5 dl eddik rett i maskinen og la den gå gjennom et fullt vaskeprogram uten noe i. Kaffetraktere kan også ha nytte av denne behandlingen.

Glansemiddel til oppvaskmaskin: Hell ublandet eddik i påfyllingen for glansemiddel. Fjerner skygger på glass med mer.

Tøymykner: Hell 2-5 spiseskjeer ublandet eddik i kammeret for tøymykner. Fjerner vond lukt, desinfiserer og gjør håndklærne mindre stive. Bruk gjerne noen dråper lavendelolje for god lukt.

Rengjøring av tekopper, kaffekopper og kanner: Bruk like deler salt og eddik og skrubb. Bland eventuelt med varmt vann og la blandingen stå en stund før du skyller.

Eddik er ikke spesielt god til fettfjerning etter min erfaring, selv om en del nettsider påstår dette. Til det er det bedre å bruke en mikrofiberklut og en svak eddikløsning for desinfisering. Eddik er først og fremst genialt til flater og områder med kalkavleiringer. Til områder med fett gjelder: mikrofiber, olje (ja, du leste riktig. Olje fjerner faktisk olje/fett.), eller en blanding med salt, sitron eller natron og eddik. Det er mulig å kjøpe større mengder av for eks natron (de små posene på butikken går fort unna, og kan bli dyrt i lengen) på nettet. Søk det opp på google :-)

Hva bruker du som rengjøringsmidler hjemme?

Photo credit: http://www.flickr.com/photos/marcoveringa/

mandag 22. mars 2010

Søppelmat II


Endelig fikk vi hentet oss litt mer ”søppel” i form av matavfall fra en grønnsakshandler. Denne gangen var det masse pærer og epler og noe annet småtteri. Pærene ble renset og kokt i håp om å lage mos. Tanken var sukkerfritt syltetøy og dessert til baby. Men pærene egnet seg virkelig ikke til koking; ikke ble det mos av det, og det smakte mest som overkokte poteter. Så dessverre ble det ikke brukbart. Man lærer noe nytt hver dag… Eplene derimot ble til fantastisk hjemmelaget eplejuice. Luksus! I tillegg fikk selvfølgelig kaninene våre et festmåltid.

søndag 21. mars 2010

Oppvask: maskin vs. håndvask


Mange har vel lurt på om det er mest miljøvennlig å vaske opp for hånd, eller med maskin. Jeg har vært usikker. Ved å vaske opp for hånd så er det egentlig nødvendig å gjøre det i minst to, kanskje tre operasjoner. Først bør du skylle av de verste restene. Dette bruker du kaldt vann til. Så vasker du opp. Etter dette bør du egentlig skylle vasken i rent vann, med tanke på at det mest effektive er å vaske alt sammen uten å bytte vannet, noe som egentlig ikke er så hygienisk. Såperester er heller ikke noe du vil ha så mye av. Men jeg vet at mange hopper over dette og bare tørker.

Kan du vaske og skylle en skitten middagstallerken med 2-3 dl vann? Eller kan du ta oppvasken tilsvarende en full oppvaskmaskin ved å bruke 15 liter vann? Det tilsvarer omtrent den mengden vann du bruker på å dusje i 96 sekunder… Jeg synes først 15 liter hørtes mer enn nok ut, men med skylling osv. så tror jeg ikke det. Mange har også den dårlige vanen å la springen stå og renne mens man holder på å skylle. Hadde man satt en bøtte under for å samle opp alt vann ved en oppvask, så tror jeg man hadde fått seg en overraskelse.

En annen viktig ting å ta med i beregningen er selvfølgelig den energien som går med til å varme vann. En gammel varmtvannsbereder og en gammel oppvaskmaskin kan bruke vesentlig mer energi enn nye. Men varmtvannet må du bruke uansett. Hvis man tar med i regnskapet at oppvaskmaskinen skal produseres, så vil jeg tro regnskapet ser annerledes ut.

Jeg vet ikke svaret. Treehugger konkluderer med at det er vanskelig å slå maskinen, men det er mulig. Jeg er tilbøyelig til å være enig.

Photo credit: http://www.flickr.com/photos/benbeck/

lørdag 20. mars 2010

Lykken er en frøpose

Jeg kjenner at blodet bruser og sevja stiger og sola skinner i vinduskarmen. Våren nærmer seg, isglatt veg og en halvmeter råtten snø på plenen bryr vi oss ikke om. Tiden er inne for å begynne å så sesongens første frø, og jeg har store ambisjoner som vanlig. Men jeg har lovt meg selv å satse ekstra på noen få som vi faktisk vil ha stor nytte av. Og siden mannen har lovt å lage ramme til drivhus til våren, og pallekarmene står klar i kjelleren, så har de første frøene gått i jorda.

Det er tomater jeg først og fremst satser på. Det er en av de grønnsakene vi spiser mest av her i huset, sammen med blomkål, brokkoli og løk. Bokstomater går det mye av, så min drøm er å få tak i en trykkoker som egner seg til å hermetisere tomater og andre godsaker. En annen flott ide er å lage en egen soltørker, noe som faktisk ikke er så vanskelig. Her er et prima eksempel:


http://www.flickr.com/photos/fishermansdaughter/

Her er den magiske frøskattekista mi:


Et utvalg av årets frø. En del av fjordårets også, men mye vil spire likevel.


 Vårlykke!


fredag 19. mars 2010

Miljøsynd

Vi begår miljøsynder i stor skala. Dvs. det føles sånn. Jeg hadde en glimrende ide da jeg startet denne bloggen om å veie restavfallet vårt for å minimalisere dette så mye som mulig. Men saken er at det er og blir vanskelig for oss sånn det er nå. Vi har ALT for mye restavfall. Det er altså sånn at det ikke er noen sortering her. Overhodet. Jeg drømmer om å bytte ut containerne utenfor med et avansert sorteringssystem. Sirlig oppstallede kasser på rekke og rad, med god merking og regelmessig tømming. Det hadde vært noe. I alle fall noe annet enn et par stinkende, flue og kattebefengte, overfylte containere.

Å veie restavfallet vårt nå ville vært nedtur. La oss si det slik at vi nok kaster en bærepose om dagen, eller annenhver dag. En god del bleier, men mye annet også. En del matavfall. Problemet med matavfallet er at vi ikke har en fungerende kompost. Jeg har et avdanket kjøleskap liggende bak huset, og det fungerer utmerket som kompost, men er allerede fullt. Jeg har en 35 år gammel fryser i kjelleren som jeg mistenker synger på siste verset, og som jeg planlegger å bruke som kompostbinge. Men for tiden huser den maten vår…

Og fordi vi ikke har dyrket noe selv, så blir det jo til at man må kjøpe all mat, og med all mat så kommer all emballasjen som genererer det meste av søpla.
Siste punkt er det minst sjarmerende, det går på ork. Nå har det vært enorme mengder snø rundt huset som har gjort det vanskelig å komme seg ut for å brenne papir (vi har bare pelletsovn, men planlegger vedovn i kjelleren), kaste kompost, ta med grønnsaker til kaniner. I det hele tatt dårlige unnskyldninger for ikke å gjøre en større innsats.

Så vi er langt fra perfekte. Jeg leter fortsatt etter gode, levelige løsninger for å sortere søppel når man egentlig ikke har noen mulighet eller plass til det. Den beste løsningen jeg kommer på er å gradvis redusere søppelmengden betraktelig, slik at det ikke blir så mye å sortere og kaste.

I mellomtiden drømmer jeg om sommer, kjøkkenhage i full blomst (vel, grønnsaker og urter i det minste), lange sommernetter og solvarme tomater på tallerkenen.

torsdag 18. mars 2010

Håp på glass

I boken Gaias Garden – A Guide To Home-scale Permaculture av Toby Hemenway, kan man lese i forordet om Tobys vitenskapelige eksperiment sammen med sine studenter på universitetet der han underviser. Det er et av de enkleste, men mest effektive og spennende læreverktøy jeg kan tenke meg. Jeg ble så inspirert av det at jeg måtte prøve selv.

Han ber sine studenter om å gå ut med et syltetøyglass og samle vann fra tre forskjellige økosystem, som for eks i et myrhull i skogen, i en andedam og en innsjø. Lokket skrus hardt på, og glassene settes opp ned i en solrik vinduskarm. Så ber han studentene følge med på glassene og tegne og skrive ned hva som skjer ettersom ukene går. De bruker forstørrelsesglass for å se nærmere på utviklingen.

Det som skjer er fantastisk. Disse tre kulturene samles i et tett glass, uten noen form for input annet enn sollys. Men der i det lille glasset begynner et eget mikrokosmos å formes. Man kan se små luftbobler, mikroskopiske krepsedyr og lange, jungelaktige samlinger av alger og planter. Det er en konstant forandring og utvikling; nye arter, nye skoger og nye mikroskopiske økosystemer dannes. På bunnen vokser små klynger av ”ugress” som strekker seg sakte opp mot overflaten. Vannet yrer av liv og småkryp i stort mangfold som svømmer travelt rundt. Luften i toppen av glasset blir også en egen verden, med egne kryp, noen flygende, og egne planter som strekker seg opp langs glasset. Om kvelden kan man se at det dannes regndråper i ”taket”. Bare etter noen uker kan man observere både samlere og jegere, svømmende dyr og kanskje snegler. Noen planter kan begynne å vokse opp av vannet.

Alle disse glassene vil se forskjellige ut avhengig av hvor vannet er samlet. Men felles for dem er at disse tre forskjellige ”kulturene” kan gå sammen, og danner en helt ny og bærekraftig kultur. En kultur som er en perma-kultur; den trenger ingen input, men er en permanent organisme i konstant utvikling. Det er et håp i det om at det er mulig for oss å eksistere sammen og faktisk samarbeide med andre kulturer. Det er et håp i at så lenge enkelte forutsetninger blir møtt, så vil utvikling skje og verden drives videre. Det skal kanskje mindre til enn man tror.


onsdag 17. mars 2010

Tøypapir II


Så har det dumpet 50 doble flanellskluter ned i postkassa, og vi er så smått i gang med å bruke tøy i stedet for dopapir. Det er jentene, jeg og snart-6åringen, som bruker det (til nr.1). Og begge er like entusiastiske og synes egentlig det er ganske morsomt med alle fargene og de fantastisk myke klutene. Klutene er ganske små, men det er dobbel flanell, og de er helt perfekte til formålet.

Det er en ting jeg er veldig fornøyd med å bo her; dette med at vi har snurredass i stedet for vanlig vannklosett. Saken er at alle rundt her må ha det på grunn av for stor avstand til offentlig kloakk, og for mye fjell til at noen har gravd ned septik da de i sin tid bygde. Så her har vi hyttedo eller utedo. Hovedgrunnen til at jeg synes det er bra er at jeg slipper å bruke drikkevannet vårt til å skylle ned dritten vår med. Det er et ganske kraftig symbol og paradoks i vårt moderne, vestlige samfunn at vi har mulighet til å gjøre dette. Egentlig sier det mye om hvordan verden fungerer i dag, og jeg ser det som et stort hån til de som hver dag dør på grunn av forurenset drikkevann verden over.

Jeg er fullstendig klar over at min tørrdass har lite eller ingenting direkte å gjøre med dårlig drikkevann i Afrika. Men som symbol så har det mye å si.

Nå har vi ennå ikke tømt vår, men innholdet kan også være en verdifull ressurs. (Med stor fare for too much information her) Det finnes bøker om det. I permakultur handler alt om å holde energien innenfor systemet; lage lukkede system som forsyner seg selv med energien det trenger og tar seg av ”avfallet” (som jo alltid er en ressurs). Sånn sett er det ultimate målet for oss, kanskje mer en utopi men likevel, å se på alt som ressurser og bruke det på et eller annet vis i vårt system (hus&hjem&hage). Det anbefales ikke brukt på matplanter, da spesielt på grunn av vår moderne livsstil med tilsetningsstoffer, kjemikalier og medisinbruk, men selvfølgelig også en viss sykdomsfare. Hvis man derimot komposterer det godt og lenge, så er det ingen fare med å bruke det i en vanlig hage.

Så selv om disse klutene har lite å si i en stor sammenheng, så har det mye å si for oss som symbol og fordi jeg har en grunnleggende tro på at alle monner drar. Vi kan ikke sitte hjemme og vente på at politikerne skal komme og redde oss; hver og en må endre sitt dagligliv og sine vaner til noe som er mer i kontakt med naturen. Og hver enkelt liten filleting man kan endre på for å leve grønnere er bra, og god grunn til å føle seg både glad og entusiastisk over.

tirsdag 16. mars 2010

Råtne epler

Å bli klar over prosesser og øke sin bevissthet og kunnskap om naturen er en sentral del av å leve mer miljøvennlig. Og i den forbindelse har vi et vitenskapelig prosjekt gående hjemme ved kjøkkenbordet. Det er først og fremst til ære for snart-6åringen, men mamma synes kanskje det er enda mer spennende. Vi har gjort noe så enkelt som å legge noen epleskrotter i et norgesglass, og ventet (og venter fortsatt) med spenning på hva som skal skje. Så enkelt, og et flott grunnlag for samtaler om disse utrolige og nødvendige prosessene som foregår over alt rundt oss. Vi tar bilder av utviklingen, og her kommer en smakebit (...)


tirsdag 9. mars 2010

Hurra for tøybleier

Som en del av vårt bli-mer-miljøvennlig prosjekt, så bestemte vi oss for å bruke tøybleier når det kom ny baby i hus. Babyen er blitt 10 måneder, og ikke så baby lengre, men tøybleiene holder stand. Vi har gjort oss forskjellige erfaringer – både positive og negative – og jeg tenkte å dele noen av dem her.

Først og fremst – tøybleier er miljøvennlig. Jeg har lest at noen prøver å argumentere med at ved vask og produksjon så blir miljøregnskapet rødt, og papir (vi sier plast) bleiene er både billigere og mer miljøvennlig. Dette stemmer ikke. Å bruke engangsprodukter kontra å drive gjenbruk er sjelden eller aldri bedre miljømessig. Ved tøybleiebruk kan man klare seg med 25 bleier i løpet av hele barnets bleieperiode. Disse kan kjøpes brukt, og de kan brukes av flere barn. Ved plastbleiebruk går du gjennom 3-5000 bleier i løpet av en bleieperiode. 3-5000 pr barn. Disse utgjør 1 TONN avfall pr barn som IKKE er resirkulerbart og som må brennes på fyllinga. Dette er nok til at flere kommuner og avfallselskaper har ordnet med en gratis løsning for tøybleier.

Bleietrekk i PUL og økologisk bomull fra Imse Vimse.

Selv om du må vaske tøybleiene, så vil regnskapet bli bedre. Nye vaskemaskiner bruker mindre strøm og vann enn noen gang tidligere, og du trenger faktisk ikke tørketrommel. Du vasker på 60 grader med full maskin. Vi har tørket på snor hele veien. Plastbleiene består av en rekke produkter og uhumskheter som papir, plast, bomull, kjemikaler, kunststoffer, ”gele” (superabsorberede stoffer) etc. Disse er energikrevende i produksjon og transport, for ikke å snakke om miljøfiendtlige og med uante innvirkninger på barns helse.

Ved å bruke tøybleier kan du klare deg med helt naturlige, miljø- og hudvennlige materialer som økologisk bomull, bambus (som er enda mer miljøvennlig) eller hamp og ull. Dette er også den billigste og etter manges mening enkleste og mest lettstelte løsningen. I begynnelsen brukte vi såkalte brettebleier av økologisk bomull og en ullbukse utenpå; både kjøpt og hjemmestrikket. Etter dette har vi kjøpt noen nye bleier, men mesteparten er arvet eller kjøpt brukt.

Lang ullbukse er fantastisk som sperrelag om vinteren. Brukes istedet for bukse.

 Det finnes flere typer tøybleier, men det er vanlig å dele dem inn i følgende kategorier;

Brettebleier og "prefold" bleier. Brettebleier eller ”prefolds” (bleier som er sydd delvis ferdigbrettet) er det de fleste begynner med. Disse kan du tilpasse størrelsen på selv, og feste med en ”snappi” (ingen sikkerhetsnåler som før i tiden, selv om det fortsatt kan brukes). Utenpå bruker du en ullbukse av noe slag, enten kjøpt eller hjemmestrikket. Buksa må legges i et bad av lanolin (ullfett) for å bli vannavvisende før den kan brukes som bleietrekk. Vår erfaring med brettebleier er god. Det går fint å brette bleiene på forhånd, slik at man slipper å styre med det når man står der med en utålmodig liten baby. Vi hadde noen lekkasjer rundt lårene, men det finnes en rekke måter å brette og feste på (også youtube videoer), så de fleste finner en metode som passer akkurat deres baby. Vi gikk over til andre bleietyper etter hvert som jenta ble større, men brettebleier kan fungere hele perioden – det er bare å legge inn mer innlegg etter hvert som babyen vokser. Du kan altså klare hele bleieperioden med noen ullbukser og en god dose firkantede tøystykker. Det sier seg vel selv at dette er både det mest økonomiske og miljøvennlige valget. Dette er også de bleiene som tørker suverent raskest – etter en time eller to har du tørre bleier klare på snora.

Formsydde bleier er som navnet tilsier ferdig sydde bleier i en form som ligner ”vanlige” plastbleier. De festes oftest med borrelås eller knapper, og trenger et bleietrekk utenpå, enten i ull som over eller i et plastmateriale; som oftest PUL (polyuretanlaminat). Det finnes formsydde bleier som er beregnet å vare hele bleieperioden ved at man knepper dem på forskjellige måter ettersom babyen vokser. Vår erfaring er at disse neppe varer hele bleieperioden ut, men de holder selvfølgelig en god stund, og man kan spare en del penger på det. Men som oftest blir de for små før baret er tørt. Det finnes også formsydde i forskjellige størrelser, som gir rom for å velge mellom flere passformer og finne en bleie som varer hele perioden. Fordelene med formsydde bleier er mange; de er kjappe og enkle å ta på, ingen bretting, og ofte heller ingen behov for ekstra innlegg. Altså er det nesten som å ta på en engangs. Formsydde kan fås i rene naturmaterialer og man kan bruke ull utenpå, noe vi liker. Trenger man større oppsugingsevne, tørr-stump innlegg etc. så finnes det en verden av muligheter og valg. Bleietrekk i PUL er også vanlig å bruke, det gir nett bleiestump og er plassbesparende på tur. Formsydde bleier er vår favoritt fordi de er så enkle i bruk og man kan bruke naturmaterialer hele veien. De kan gi litt stor bleiestump og ta en del plass når man er ute på tur, men det har ikke vært noe problem for oss. De kan også ha ganske lang tørketid, men dette varierer fra bleie til bleie.

Alt-i-ett bleier er bleier som tas på og behandles som en engangsbleie, den eneste forskjellen er selvfølgelig at denne kan du vaske og bruke igjen og igjen. AIO (all-in-one) bleiene er ut som en engangbleie. Den har innebygde innlegg (ofte med muligheter for å kneppe av eller at innleggene bare er sydd fast i den ene enden for kortere tørketid) og er ferdig med sperrelag utenpå (ofte i PUL). Disse er det enkleste som er å få i bruk, men man må som oftest godta kunststoffer i bleia, noe som er mindre miljøvennlig enn naturmaterialene. Men også denne bleia vinner over plastbleiene ved at den kan brukes igjen og igjen, kjøpes brukt (bruktmarkedet for bleier er ganske bra) og arves. Vi liker AIO bleier på tur og har planer om å bruke det i barnehagen. Disse bleiene kan for noen bli litt tette, selv om PUL også er et pustende materiale. De har også veldig varierende tørketid.

Alt i ett bleier.

Det finnes gråsoner mellom disse, men dette er hovedkategoriene. Som du sikkert skjønner så er det en hel verden der ute i tøybleiejungelen, og det kan virke forvirrende i begynnelsen. Men sannheten er at tøybleier er både enkelt, miljøvennlig og moderne. Jeg kommer til å skrive mer om tøybleier utover :-)

mandag 8. mars 2010

Innbytte

Jeg fant ut for en stund siden at butikken GameStop tar imot filmer og spill du ikke trenger lengre og gir deg rabatt på varer i butikken. De har egen bruktavdeling, i alle fall butikken her i nærheten. Det synes jeg var en god løsning - som vi har benyttet flere ganger allerede. De gir ingen god pris, men det er kanskje bedre enn å ha hylla full av filmer du aldri kommer til å se igjen?

Vet du om lignende ordninger? Rop ut!

fredag 5. mars 2010

Dasspapir i posten

Nå sitter jeg og venter på å få mitt Etsy do "papir" og gleder meg som en unge. Det er mulig resten av familien ikke er like entusiastiske over det... (Og lurer på om mamma virkelig har blitt gal denne gangen...) Men jeg har altså kjøpt tøykluter som jeg håper kan fungere til vårt "family cloth" prosjekt.

Nettbutikken jeg valgte er altså på Etsy (fantastiske Etsy der du kan kjøpe en masse saker som er håndlaget), og heter Moo Cow Momma. Hun lager forskjellige typer kluter og "tøypapir" til forskjellig bruk, slik at man skal slippe å bruke engangs. Klutene vi valgte er sydd spesielt til formålet; det er 50 stk små kluter. Og jeg gleder meg :)

torsdag 4. mars 2010

Shoppinggenet


Jeg innrømmer det. Jeg har fått shoppinggenet. Hver gang det kommer penger inn på kontoen, så kjenner jeg en svak kiling i hjernebarken. Først bare en godfølelse, men etter hvert mer irriterende, noen ganger tilogmed litt sykelig og nevrotisk. Jeg kjemper med et behov som jeg egentlig ikke vil ha, et behov jeg vet at skyldes noe annet, et behov som de fleste av oss har fått, selv om det er kunstig. Shoppegenet er visst aktivt hos meg også...

Det er etter sigende arvelig i vår familie dette. En velutviklet sans for tilbud og kupp og 70% avslag. Heldigvis går mesteparten av mine shoppingdrømmer utover helsekost, etiske, fairtrade og økologiske produkter. Men likevel. Jeg vil ikke. Det er en ufin del av personligheten, noe jeg egentlig vil skjule og undertrykke, og som derfor bare blir verre og mer tydelig.

Men er det så galt å ønske seg nye ting da? Nei, kanskje ikke. Hvis det faktisk er et behov. Men saken er at for de fleste av oss, så er særdeles lite av kjøpevanene våre styrt av et faktisk behov. Det største unntaket er det vi handler i dagligvare, men også der tar vi med oss mye mer enn det vi egentlig trenger.

Jeg har latt meg fascinere av en amerikansk (nå boende i Frankrike med mann og barn) dame som tidligere hadde en blogg som handlet mye om shopping og hennes vei bort fra forbrukersamfunnet –og mentaliteten. Nå har hun stengt bloggen av forskjellige grunner, men alt materiale ligger åpent på hennes Flickr profil, og anbefales på det aller varmeste. Hun gikk fra å være, etter hennes egen uttalelse, ”shoppegal” (slik som vi nordmenn liker å beskrive amerikanere) til å leve uten å bruke penger i det hele tatt.

Så. Det er håp i verden. Det er faktisk mulig å overleve uten forbrukermentalitet og globalisering i alle ledd! For tiden er det faktisk mulig å leve som konger av overskuddet vi andre etterlater oss på veien. Hvor grusomt og hvor fantastisk er ikke det?

Photo credit: http://www.flickr.com/photos/neilspicys/

søndag 28. februar 2010

Dagens

Hva hjelper det egentlig å ikke ha reklame i posten og ikke TV, når 5,5 åringen låner DVD på biblioteket og sier; vent mamma, jeg vil se på reklamen, for da vet jeg hva jeg skal ønske meg!

.... :-X

torsdag 25. februar 2010

Kreative løsninger

Jeg er ikke alltid tålmodig nok til å holde på med hobbyprosjekter og slikt, men jeg har alltid lyst ;) Men noen ganger hender det da at det blir produsert litt småtterier; helt enkle saker av ting vi har liggende. Som denne smekka fra et putetrekk jeg fant på loppis i fjor.



Og denne grønnsaksposen, slik at jeg slipper de små posene fra butikken. Båndet er lagen med en "skråbåndsbretter" og det samme stoffet som over. Selve posen er en gammel gardin.




 

Denne gamle gulpekluten/brettebleia har blitt farget med blåbær (og alun, som brukes i plantefarging). En kjempepopulær leke her.


En meget rustikk teglassvarmer av en gammel genser...


tirsdag 23. februar 2010

Leker

Når et nytt menneske kommer til verden så tar det ikke lang tid for kjøpepresset og forbrukermentaliteten kommer løpende etter. Babyer og småbarn blir indirekte en av de mest attraktive forbrukere som er. Foreldre, og kanskje spesielt førstegangforeldre, bombarderes med budskap om alt man trenger for å bli en god forelder. Usikkerheten man har som gravid for første gang, kan ganske sikkert gjøre lommeboka slankere.

Ikke nok med at man trenger både elektriske gyngestoler med lys, musikk og bevegelse for at ungen skal tie stille. Enhver leke skal helst ha batterier, være passelig avansert til alderen (selvfølgelig utvikles hjernen på en spesielt gunstig måte ved bruk av den) og laget av plast med ”deilig” parfymert lukt. Hvis den i tillegg er merchandice fra en tvserie, så har man virkelig fått jackpoten.

Hjemme hos oss er det ingen leker med batterier, ingen med lys (med unntak av lommelykt), musikk eller bevegelse. Det vi har av plastleker er lego, noen Barbie har sneket seg inn via venner og familie, og et par dukker som har plasthoder. Ellers går det i tre, glass, metall, silke og naturmaterialer. Selv om vi ikke er helt plastfrie, og ikke kommer til å bli det (Lego er en så fantastisk leke at jeg svelger den kamelen, dessuten har vi arvet mye), så er jeg ganske stolt av å ikke ha et rom fullt av miljøbomber og resultater av barnearbeid.

Treleker psodusert i Europa. Fra Ostheimer.

Etisk Forbruk og Grønn Hverdag kan du lese mer om leker og leketøysproduksjon og industri. I korthet bør du huske følgende når du skriver ønskelister og kjøper gaver:

Pass på at leken er CE merket. Disse er produsert i samsvar med EUs leketøysdirektiv, og alle leker til barn under 14 år skal ha det .
Prøv å unngå leker produsert i Kina. Det kan virke vanskelig, da 70-80 prosent produseres der. Men forholdene er ofte elendige for arbeiderne.

Pass på at leken ikke inneholder miljø eller helseskadelige stoffer. Det alle beste er kanskje å unngå plast. Men ved kjøp av plastleker så sjekk at den er fri for ftalater og at den ikke er laget av PVC. Hardplast er som regel tryggere en myk. Leker som er elektriske har større sjanse for å inneholde farlige stoffer, og må sorteres som elektrisk/elektronisk avfall – det samme med batteriene.

Vit at de leketøysprodusentene som kommer dårligst ut fra etiske kriterier er for eks. Disney, Pokemon, Matell, Fisher-Price og Barbie.

Tenk på at leken bør være robust nok til å tåle småbarnslek; gjerne av flere barn.
Det er en stor fordel om leken kan repareres.

Barn har stor fantasi. Ikke kjøp leker som tvinger fantasien inn i et hjørne og er uinteressant 10 minutter etter oppakning, fordi den bare har ett eneste bruksområde. Leker som kan brukes til flere ting, såkalte ”open ended toys” er de lekene som er mest allround, og som barnet sannsynligvis vil få mest (og lengst) glede av.

Ta utgangspunkt i barnet og prøv så godt du kan å overse dine egne impulser og påvirkning fra reklame og butikker. Barn har helt andre behov og glede av andre ting enn oss voksne.

 
Stor lekesilke fra Alveslottet.

Velg leker i naturmaterialer. Lag dem gjerne selv!

Gå ut hagen, ut i parken, ut i skogen, ned til havet. Ta med deg steiner, pinner, kongler, nøtter og skjell. Det er fantastiske leker!