søndag 28. februar 2010

Dagens

Hva hjelper det egentlig å ikke ha reklame i posten og ikke TV, når 5,5 åringen låner DVD på biblioteket og sier; vent mamma, jeg vil se på reklamen, for da vet jeg hva jeg skal ønske meg!

.... :-X

torsdag 25. februar 2010

Kreative løsninger

Jeg er ikke alltid tålmodig nok til å holde på med hobbyprosjekter og slikt, men jeg har alltid lyst ;) Men noen ganger hender det da at det blir produsert litt småtterier; helt enkle saker av ting vi har liggende. Som denne smekka fra et putetrekk jeg fant på loppis i fjor.



Og denne grønnsaksposen, slik at jeg slipper de små posene fra butikken. Båndet er lagen med en "skråbåndsbretter" og det samme stoffet som over. Selve posen er en gammel gardin.




 

Denne gamle gulpekluten/brettebleia har blitt farget med blåbær (og alun, som brukes i plantefarging). En kjempepopulær leke her.


En meget rustikk teglassvarmer av en gammel genser...


tirsdag 23. februar 2010

Leker

Når et nytt menneske kommer til verden så tar det ikke lang tid for kjøpepresset og forbrukermentaliteten kommer løpende etter. Babyer og småbarn blir indirekte en av de mest attraktive forbrukere som er. Foreldre, og kanskje spesielt førstegangforeldre, bombarderes med budskap om alt man trenger for å bli en god forelder. Usikkerheten man har som gravid for første gang, kan ganske sikkert gjøre lommeboka slankere.

Ikke nok med at man trenger både elektriske gyngestoler med lys, musikk og bevegelse for at ungen skal tie stille. Enhver leke skal helst ha batterier, være passelig avansert til alderen (selvfølgelig utvikles hjernen på en spesielt gunstig måte ved bruk av den) og laget av plast med ”deilig” parfymert lukt. Hvis den i tillegg er merchandice fra en tvserie, så har man virkelig fått jackpoten.

Hjemme hos oss er det ingen leker med batterier, ingen med lys (med unntak av lommelykt), musikk eller bevegelse. Det vi har av plastleker er lego, noen Barbie har sneket seg inn via venner og familie, og et par dukker som har plasthoder. Ellers går det i tre, glass, metall, silke og naturmaterialer. Selv om vi ikke er helt plastfrie, og ikke kommer til å bli det (Lego er en så fantastisk leke at jeg svelger den kamelen, dessuten har vi arvet mye), så er jeg ganske stolt av å ikke ha et rom fullt av miljøbomber og resultater av barnearbeid.

Treleker psodusert i Europa. Fra Ostheimer.

Etisk Forbruk og Grønn Hverdag kan du lese mer om leker og leketøysproduksjon og industri. I korthet bør du huske følgende når du skriver ønskelister og kjøper gaver:

Pass på at leken er CE merket. Disse er produsert i samsvar med EUs leketøysdirektiv, og alle leker til barn under 14 år skal ha det .
Prøv å unngå leker produsert i Kina. Det kan virke vanskelig, da 70-80 prosent produseres der. Men forholdene er ofte elendige for arbeiderne.

Pass på at leken ikke inneholder miljø eller helseskadelige stoffer. Det alle beste er kanskje å unngå plast. Men ved kjøp av plastleker så sjekk at den er fri for ftalater og at den ikke er laget av PVC. Hardplast er som regel tryggere en myk. Leker som er elektriske har større sjanse for å inneholde farlige stoffer, og må sorteres som elektrisk/elektronisk avfall – det samme med batteriene.

Vit at de leketøysprodusentene som kommer dårligst ut fra etiske kriterier er for eks. Disney, Pokemon, Matell, Fisher-Price og Barbie.

Tenk på at leken bør være robust nok til å tåle småbarnslek; gjerne av flere barn.
Det er en stor fordel om leken kan repareres.

Barn har stor fantasi. Ikke kjøp leker som tvinger fantasien inn i et hjørne og er uinteressant 10 minutter etter oppakning, fordi den bare har ett eneste bruksområde. Leker som kan brukes til flere ting, såkalte ”open ended toys” er de lekene som er mest allround, og som barnet sannsynligvis vil få mest (og lengst) glede av.

Ta utgangspunkt i barnet og prøv så godt du kan å overse dine egne impulser og påvirkning fra reklame og butikker. Barn har helt andre behov og glede av andre ting enn oss voksne.

 
Stor lekesilke fra Alveslottet.

Velg leker i naturmaterialer. Lag dem gjerne selv!

Gå ut hagen, ut i parken, ut i skogen, ned til havet. Ta med deg steiner, pinner, kongler, nøtter og skjell. Det er fantastiske leker!

fredag 19. februar 2010

Gøy på landet?

 
Hage i Findhorn økolandsby, Skottland.

Det er tydeligvis i vinden om dagen. ”Alle” skal flytte ”på landet”. NRK har til og med laget tv serie av fenomenet, selv om jeg (dessverre) ikke har sett den selv. Bygdeliv skal være mulig å se i nett tv også. Nå har det seg nemlig sånn at vi bor på landet. Og vi har ikke tv. Det vil si; vi har monitor, dvd, xbox og pc, så det er ikke ”synd” på oss. Men tv signaler har vi ikke. Tanken var at vi skulle se litt nett tv og velge oss ut det vi synes var verdt å se. Men så er det fortsatt sånn da, at vi bor på landet. Og her er ingen kabel med høyhastighets internett må vite. Det er mulig regjeringen vil tilby hele Norges befolkning bredbånd, men den eneste muligheten vi har her er såkalt mobilt bredbånd. Men det er greit nok. Bare ikke greit nok til å se nett tv…

Så jeg kom til å tenke på dette med å bo på landet kontra å bo i by, sånn rent miljø og klimaregnskapsmessig. Man kan lett lures til å tro at det er bedre å bo på bygda. Men er det egentlig det? Det at vi har skog utenfor stuevinduet gjør det ikke automatisk miljøvennlig å bo her. Det er for eks. nærmest umulig å bo uten bil. Og bilen må brukes ofte og mye. Det er lange avstander til jobb, barnehage, butikk og folk generelt. Det er elendig bussforbindelse, ingen togforbindelse og ingen barn i nabolaget. Altså blir bilen mye brukt, og sånn sett blir klimaregnskapet farget med røde minustall.

Å ikke se skogen for bare trær heter et ordtak. Og det passer vel bedre her enn noe annet sted.

Om vinteren har vi flere kilometer dårlig grusvei og hanskes med. Det har vi for så vidt om sommeren også, men vinteren kan by på utfordringer som for ekstremsportsentusiaster til å gni seg i hendene. Det er privat vei som verken brøytes eller strøs av kommunen. Vi får tilskudd som vi selv fordeler til formålet. Brøyting tar de som bor her oppe seg av; de som har utstyr, tid og ork til å gjøre det. Noen ganger er det såpass dårlig at jeg nærmest brøyter med min gamle Volvo stasjonsvogn…

Truger og ski, og kanskje en hest med slede?

Bilbruk og lange avstander til mat og folk er det som ofte gjør det negativt å bo på landet. Det kan veies opp med å dyrke mat selv, og med å ha husdyr til eget bruk, så sant man har tilgang til egnet land. Men ellers vil jeg si at med god planlegging så vil små landsbyer/byer være den ideelle måten å bo på i framtida. Mye mer kan utrettes og tilrettelegges i en økolandsby eller permakulturlandsby som fungerer. Så byøkologi er absolutt noe å satse på. Selv om du bor i byen har du massevis av muligheter til å farge livet ditt grønnere. Mer om det senere, nå skal jeg ut og måke frem bilen…

 
 Fra Findhorn.


Photo credits:
http://www.flickr.com/photos/98909113@N00/

tirsdag 16. februar 2010

Miljøregnskap

Har du noen gang gjort miljøregnskap over de varene du kommer ut av butikkene med? Det kan være en ganske nedslående a ha opplevelse. Si for eks at du kjøper en ferdigsmurt sandwich og en kopp kaffe på veg hjem fra jobb. Sandwichen består av loff, smør, salat, tomat, agurk, ost og skinke. Kaffen sier seg selv. Sandwichen kommer i kombinert plast og pappemballasje og det samme gjør kaffen.


Vi kan begynne med loffen. Den består stort sett av hvitt mel og kanskje litt salt og gjær. Hvis man er heldig så er det også noe melk, smør og tilsetningsstoffer med. Melet er muligens produsert i Norge. Men for å få laget et sannferdig regnskap så må vi ha med alle ledd og prosesser, og det vil si at vi begynner med såkornet. Det skal såes på et jorde med såmaskin som går på fossilt brensel. Når kornet vokser til så blir det sannsynligvis maskinelt sprøytet med ugressmidler og kanskje kunstgjødsel. Alle ofte basert på fossilt brensel. Så skal kornet treskes, deretter går det gjennom en lang rekke ledd og transportetapper før det blir til mel.

Saltet kan være enten havsalt eller bergsalt, altså utvinnet fra mineraler i gruver. Det finnes flere saltgruver i Europa. Uansett innebærer begge metodene store inngrep i økosystemet lokalt. Saltet hentes ut ved maskinell hjelp, transporteres og renses/foredles, pakkes og transporteres igjen før det når forhandler, og så transporteres det til produsenten av loffen. Der tilsettes saltet i deigen og blir med videre i regnskapet.

Gjær er en sopp og det finnes rundt 1500 typer. Bakegjær produseres i fabrikk og går gjennom en rekke steg før det når transport og kommer til sandwichprodusenten.

Melka og smøret gjør regnskapet ennå mer komplisert, for her kommer dyra inn i bildet. Dyr skal ha mat, husrom og stell og høyner miljøregnskapet betraktelig; også de vi ikke bruker til kjøttproduksjon.


Jeg skal ikke bruke denne bloggposten til å gå gjennom absolutt alle ledd i produksjonen, for det ville blitt en enormt lang og kanskje heller kjedelig affære. Men å prøve å gå gjennom et slikt regnskap er en veldig nyttig øvelse. Prøv å begynne med enkeltingrediensenes opprinnelse (oljen på havets bunn...)og ikke gi deg før både emballasjen og produktet har havnet tilbake til naturen i en eller annen form. Ofte vil man ha reist flere ganger rundt kloden (tenk på den koppen med kaffe alene…), og sitte med en liste på flere A4 sider, og da spesielt for produkter som er ”foredlet” (...) og sammensatt slik som lunsjen vår.


Det er vel ingen tvil om at for å få grønne tall i miljøregnskapet vårt, så er en av tingene vi både trenger og kanskje må gjøre etter hvert, å dyrke noe av vår egen mat eller kjøpe lokalproduserte varer som er minst mulig foredlet. Og kanskje vil du tenke deg om to ganger før du kjøper en kjapp lunsj på bensinstasjonen neste gang.

Photo credits: http://www.flickr.com/photos/southernpixel/, http://www.flickr.com/photos/captmolo/, http://www.flickr.com/photos/ciwf/

fredag 12. februar 2010

Tøypapir

Det forbrukes en enorm mengde papir her i landet. I 2005 lå forbruket på 170 kg pr person i året. Jeg vil tippe det ligger nærmere 200 kg nå, uten at jeg vet noe mer om det. Til tross for at vi bor i et land med mye skog, så er det gode grunner for å redusere papirbruken, både pga produksjonsprosessen, da spesielt avskoging eller lite bærekraftig skogbruk, men selvfølgelig også på grunn av avfallet det genererer.

Jeg har tidligere gjort forsøk på å erstatte toalettpapir med tøy i stedet. Det fungerte ikke så bra, men ikke fordi vi ikke trivdes med løsningen. Vi bruker allerede tøybleier og våtservietter i tøy, og da føles det ikke spesielt skummelt å bruke tøy selv. Jeg bruker også tøybind. Å kaste noen kluter inn sammen med tøybleievasken burde gå fint. Grunnen til at det ikke fungerte på første forsøk var at klutene var for små og dårlige. Jeg sydde noen kluter av en gammel gardin jeg fant på Frelsesarmeen. Men nå er jeg tilbake til ideen om ”family cloth” som fenomenet kalles i USA.

Det er en annen fordel for oss ved å bruke tøypapir, og det er fordi vi har tørrdass. Vi har altså ikke vann i do, men nærmest en utedo inne. (Med vanlig hvit porselensskål og vifte slik at ingenting lukter… Hvis noen tenker eeewwww nå ;) I motsetning til en vanlig do som bruker drikkevannet vårt til å skylle ned dritten vår og i tillegg stinker… Men det er en helt egen bloggpost ;) Det som stor sett blir igjen i doen er nemlig en enorm mengde papir.

SÅ. Jeg trenger noen nye kluter som kan erstatte dopapiret. Gjerne også kjøkkenpapiret. Jeg har sett litt i ”stæsjet” med stoffer som står i kjelleren, og egentlig ikke funnet noe som kan funke bra nok. Men så fikk jeg en ide på ETSY. Man må bare elske ETSY. (Hvis du ikke vet hva jeg snakker om, så ta en titt!) Jeg vurderer å enten bestille meg noen kluter derfra, eller stjele en ide, og kanskje lage noe som ligner disse:


 De har nemlig bomull eller flanell på en side, og håndklestoff på den andre. Og gamle håndklær har vi nok av...”Proffene” lager også sin egen sprayflaske med for eks kamille tevann og sprayer på klutene, eller har en lekker flaske ved siden av kurven med sirlig brettede kluter….

Too much information? ;)

tirsdag 9. februar 2010

Shopping

Når jeg rusler litt rundt på nettet og i bloggeverdenen, så kommer jeg stadig vekk over blogger som i bunn og grunn handler om en ting. Shopping. Det kan gjerne være 14 år gamle jenter, eller det kan være 30 år gamle småbarnsmødre også, og det kan gjerne kalles en moteblogg for eksempel. Disse bloggene har ukentlige (daglige?) rapporter fra det lokale senteret, og selvfølgelig utførlige bilder og beskrivelser av fangsten. På undersiden ”om meg” kan man risikere å finne ordet interesser flankert av ordet shopping.

Jeg gremmes. Jeg kjenner at mindre flatterende personlighetsegenskaper og fordommer vekkes i meg, og tar meg i å tenke at det neimen ikke er rart av verden går til helvete. Når tenåringer beskriver det å kjøpe som en av sine interesseområder. Da jeg var tenåring (og det er ikke så lenge siden…*host*) så var det å handle/bruke penger/kjøpe egentlig ikke noe fenomen i det hele tatt. Det var noe mødrene våre måtte. Stort sett fordi det var noe vi trengte. Det var i alle fall ikke noe vi nevnte når vi skreiv på vennesidene i skoledagbøkene eller hvis noen spurte om hva vi holdt på med på fritida.

Det var rett og slett ikke et alternativ. Shopping som fenomen var ikke oppfunnet i ungdomskulturen; i alle fall ikke i min verden. Ikke hadde vi noe særlig med penger heller, og dermed var vi ikke spesielt interessante mål for markedskreftene.

Når man beskriver shopping som interesse, så tror jeg det sier mer om samfunnet rundt deg enn om deg. For hvis du hadde vært alene her i verden så hadde det neppe vært det å gjøre et kupp i restekassa på H&M som hadde stått øverst på prioritetslista. Fordi du bare har et skrikende behov for en petrolfarget paljettkjole til liksom. Det er blitt noe vi gjør på linje med å spise, være sosiale, danse, synge, lage mat, trene, elske. Det er blitt kultur. Det definerer oss; ikke bare gjennom resultatet av shoppingen, men at vi shopper. Vi er shoppere. Eller forbrukere som er et annet, men kanskje ikke like dekkende ord.

Jeg tenker at det fyller et tomrom. Det er en erstatning for noe, og det er altså ikke spesielt vanskelig å analysere seg frem til en lang rekke punkter der shopping kan erstatte noe helt annet; noe som vi vel heller var ment å gjøre, men som vi altså ikke gjør lengre.

Jeg shopper også. Selv om jeg kamuflerer forbruket mitt og skjuler meg bak svanemerker og EU blomster og økologisk bomull. Jeg forteller verden hvem jeg er gjennom det jeg kjøper, i stedet for å fortelle med ord og handling. Kanskje er det et skritt i riktig retning? Eller står vi fortsatt og stamper på samme sted? ( Men denne gangen iført våre splitter nye HUG jeans og sannsynligvis denne t-skjorten…)

 


mandag 8. februar 2010

Det som er naturlig

Det har blitt innmari in å velge det som er naturlig. Du vet, naturlige vaskemidler, naturtekstiler, naturlegemidler. Naturlig prevensjon. Naturlig vakker. Naturlig slank. Naturlig mat. Tilsetningsstoffer og kjemikalier har blitt et skjellsord. Vi skal ikke bruke klor og salmiakk under julevasken. Alt som ikke i det minste er svanemerket er forbudt, ja nesten litt tabu, sånn at du føler deg rampete når du kommer hjem med den all-in-one baderomssprayen. Tiden da snørrete barnehageunger satt i sandkassa ikledd grelle gummibukser som oste av ftalater og suttet ivrig på leker i PVC er forbi. Nå er det tåteflasker og smokker i BPA fri plast som gjelder; det visste du vel?

For ikke å snakke om alle de tingene vi gjør. Som for eksempel hvordan vi oppdrar barna våre. Det er jo ikke naturlig å ha ettåringer i barnehage. Eller å la dem ligge alene i sengen sin fra de kommer til verden. Og når vi snakker om det å komme til verden, så er det i alle fall ikke naturlig å bli sendt til et sykehus, lagt på rygg og tilkoblet en rekke slanger og ledninger, for så å få en liten hestedose bedøvende middel før man får beskjed om å trykke 4 kg menneske ut av en tilsynelatende alt for liten kroppsåpning.

Det er ingen som kan våge seg utpå med argumenter imot det som er naturlig.

Bo i hus, kjøre bil, se på tv, ha på seg sminke, ha på seg klær eller til og med å vaske seg. Sist jeg sjekka så kommer vi verken til verden med buksene på eller nyvasket hår med duft av ingefær og pasjonsblomst.

Men hva er egentlig naturlig?

Enkelte steder på nettet kommer denne diskusjonen opp, men stort sett ser det ut til at de fleste er ute etter å nærme seg ”det som er naturlig” som et slags abstrakt ideal. Vi vet ikke helt hva vi leter etter, men vi gjør sånn og sånn, og håper at det blir pent til slutt. Det er ingen tvil om at det er moderne i disse klimatrussel - ,finanskrise- , og svineinfluensatider. Og det er heller ingen tvil om at det er store penger å hente i det. Frykt og usikkerhet er både lukrativt og enkelt å sko seg på, og i trange tider er gode råd dyre. Halvdesperate og overstimulerte av den uendelige informasjonsstrømmen vi hele tiden utsetter oss for, er vi på jakt etter det enkle svaret. Den enkle løsningen. Just throw some money at the problem.

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving) naturlig
naturlig a2
1 instinktiv, medfødt, iboende en n- trang til selvstendighet
2 som hører til, som er el. skjer i overensstemmelse med naturen n-e grenser / dø en n- død / n- farge t forskj fra *kunstig / n-e tall hele, positive tall, 1, 2, 3 osv, av og til medregnet 0 / n- språk i edb: språk der reglene er mer basert på vanlig bruk enn på foreskrevne regler / overn-
3 forståelig, rimelig det er bare n- at du lengter hjem / land som det er n- å sammenligne seg med / n- nok
4 som svarer til naturen et portrett i n- størrelse
5 likefram, enkel, ukunstlet opptre, snakke n-

Har du kjøpt deg et naturlig rengjøringsmiddel på helsekosten i dag, og lest innholdsfortegnelsen (du vet den lille skriften i kontrakten som ingen egentlig leser…)? Kanskje den inneholdt sodiumkarbonat eller sodiumbikarbonat for eksempel. Det høres jo ganske skummelt ut. Og snakker vi noen gang om unaturlig mat? Finnes det? Hva om det står E162 i innholdsfortegnelsen? Eller hva med en unaturlig fødsel? Et naturlig forhold? Og en unaturlig unnfangelse?

Jeg tror at det er en bra ting å søke seg tilbake til det som skjer i overensstemmelse med naturen. Det høres både logisk og riktig ut. Det samme med ordene likefrem, enkel og kanskje spesielt ukunstlet. Noe av kjernen tror jeg ligger her. Med naturlig så mener vi noe som i liten grad er blitt behandlet, omformet, tilsatt eller trukket fra, dekonstruert, analysert og tatt ut av sammenheng.

Vi vil tilbake til kjernen. Gjenoppta kontakten med det opprinnelige. Men kanskje vi bør stoppe opp og puste dypt med magen i noen sekunder før vi haster videre. Vekke bevisstheten. Jeg for min del tror for eksempel at det er sunt med en viss skepsis. Jeg mener, klor er jo naturlig. Det er et grunnstoff. Og du kan dø av å drikke for mye vann. At noen blir syke er naturlig, survival of the fittest – eller hva?

Jeg tror vi skal være forsiktige med å kaste rundt oss ord og begreper som er såpass lite håndgripelige som ”naturlig”. Vi bør tenke oss om før vi kjøper argumenter og varer basert på det. Jeg tror det beste man kan gjøre er å bruke magefølelsen, lete opp egne svar, være kritisk, gjøre det som kjennes riktig. Og være obs på at noen vil alltid tjene penger på deg eller prøve å skjule sannheten bak merkelige ord, diffuse forskningsresultater eller politisk korrekte meninger. Det er helt naturlig.