onsdag 31. mars 2010

Kjøpestopp :: KLÆR

Jeg har lyst til å gi oss selv en ny utfordring. Jeg kunne tenke meg å innføre kjøpestopp for nye klær. Ikke at vi kjøper så mye klær, det skjer faktisk veldig sjeldent. Men det hadde likevel vært fint å få det ned på papir at vi ikke skal kjøpe noe nytt på 1 år. Jeg tenker å sette datoen til første april, for enkelthets skyld. (Og det er IKKE en aprilspøk ;) De første to månedene gir jeg oss lov til å kjøpe brukte klær (Frelsesarmeen har butikk i nærheten, og loppemarkedsesongen er snart i gang). Da har vi også mulighet til å kjøpe ting vi faktisk trenger, selv om jeg tror det er lite. Noen ting vil være unnlatt kjøpestoppen, og det gjelder for eks sokker og undertøy. Hvis vi trenger det. Det er av naturlige årsaker veldig vanskelig å få tak i på bruktsjappene.

Ungene har så mye klær at jeg sliter med å få brukt alt. Det meste er arvet; noe er gaver. Og mer gaver kommer til å drysse på oss i løpet av året, med bursdager og annet.

Klær er årsak til mye lidelse og miljø-ødeleggelse verden over. Klesproduksjon foregår ofte i fattige land, som India og Thailand, der arbeidskraften (med mye bruk av barnearbeid) er billig og lett å utnytte. Arbeidere kan bli forfulgt og straffet for å være medlem i fagforeninger. Det er vanlig med overtid (tvungen) uten overtidsbetaling. For eks. i Kambodsjea tjente arbeidere som sydde treningsklær for Reebok 0,22 dollar i timen. Det tilsvarer under 1,50 NOK. Du kan selv sjekke hva du betaler for Reebok klær i Norge. Norske klær blir også importert fra Burma, verdens verste militærdiktatur.

Miljøaspektet i dette er også viktig. Bomull er en plante som ødelegger store landområder, og produksjon og høsting gir store helseskader. Bomullen sprøytes, ofte uten verneutstyr, og kjemikaler er brukt i alle ledd i produksjonen. Det er en plante som trenger enorme mengder vann, og store områder er utsatt for tørke og erosjon på bakgrunn av dette. Land og områder som allerede er utsatt for tørke, bruker masse ressurser på å pumpe opp vann som kunne vært brukt til matvekster. Hele innsjøer er i ferd med å forsvinne på grunn av bomullsproduksjonen.

Det gikk for en tid tilbake en serie på NRK som het Blod, svette og t skjorter. Britiske ungdommer reiste til fattige land for å se hvordan klærne deres ble laget. De fikk seg en mental ørefik. Hvis serien går i reprise så anbefales den på det sterkeste. Google ”Blood sweat and t shirts” for å finne mer informasjon.

Så, på bakgrunn av dette og mye mer har jeg bestemt oss for (;) å redusere innkjøp av klær. Det er engang sånn at vi har lite penger å bruke på å handle etiske klær, selv om prisklassen da speiler mer hva klær burde koste. Prisen på klær har bare gått nedover, og lidelsen opp. Men brukte klær kan være et godt alternativ.
Hvis du har lyst til å være med på denne utfordringen, så bruk gjerne banneren under og en link til bloggen. Jeg håper noen har lyst og guts til å være med oss!


Kopier bildet og legg det til på din egen blogg med linken: http://pusteord.blogspot.com/2010/03/kjpestopp-klr.html

mandag 29. mars 2010

Kjøttfri mandag

I følge Framtiden i Våre Hender, så vil det å kutte ut kjøttet en dag i uka gi en reduksjon i CO2 utslipp tilsvarende 360 000 biler. Og det bare her til lands.

Selv om man ikke føler seg klar til å bli vegetarianer, så bør enhver klare å kutte kjøttkakene en dag i uka, både for miljøet og helsas skyld. Jeg ser ikke noe prinsipielt galt i å spise kjøtt, så lenge man vet hva man putter i seg. Problemet med kjøttspising er etter min mening den masseproduksjonen som bedrives i storstilt skala. Dyr stuet sammen i små bur eller båser, kanskje lenket fast hele livet, uten å kunne leve ut naturlige instinkter og adferd, kanskje uten noen gang å se sollys eller løpe i friluft. Industriell kjøttproduksjon viser liten respekt for dyret. Men det finnes noen små produsenter og de som driver økologisk, der hensynet til dyr, miljø og natur står mer sentralt. Vilt er også et godt alternativ.

Kjøttspiser eller ikke; her kommer en liten oppskrift fra min samling – dessverre uten kilde. Den er vegan, og usannsynelig god; fri for all kjedelig 70talls tørr linsekaketendens.

Paprika med italiensk fyll

2 røde paprika
Cherrytomater
Sorte steinfrie oliven
Kapers
Hvitløk
Frisk basilikum
Olivenolje
Balsamicoeddik
Havsalt og kvernet pepper

Kjøp økologisk hvis du kan. Del paprikaene i to på langs. Fjern frø og innmat, men la stilken sitte på. Prøv å ikke lage hull i paprikaen. Del tomatene og oliven i biter og hvitløken i skiver. Fyll tomatene, strø over litt kapers og basilikumblader. Drypp olivenolje og balsamico på og krydre med havsalt og pepper. Stek dem ca. 30 minutter på 200 grader til de er skikkelig møre. Fantastisk liten kveldsrett med et glass rund (økologisk og fairtrade ;) rødvin til!

Photo credit: http://www.flickr.com/photos/archetypefotografie/

søndag 28. mars 2010

Permakultur: I

De som har hørt om permakultur, tenker at det først og fremst handler om hage. Det handler om matproduksjon, om stauder og planlegging basert på naturens premisser og stedets egenart. Dette er selvfølgelig en viktig og sentral del av permakultur, men det handler om så mye mer.

Ordet permakultur kommer fra permanent (agri)culture. Permanent kultur. Hvordan kan vi skape en permanent kultur? Et samfunn som er bærekraftig og varig? Mange av svarene på dette er så innlysende og samtidig så fjerne for mange. Vi har lett for å ta utgangspunkt i oss selv i alle beslutninger vi fatter. I permakultur har man et mer holistisk syn på kultur; noe som innbefatter både natur og kultur, mennesker, dyr, jord. Earth care, people care, fair share.

Vi lever ikke uavhengig og isolert fra hverandre, uansett hva vi måtte tro. Enhver form for handling og kanskje også enhver tanke vi gjør oss påvirker alle i permakulturens syn.

En av de første tingene vi må gjøre for å bevege oss i retning av en permanent kultur er å begynne å se holistisk på livet. Alt er forbundet, alt eksisterer og reagerer i forhold til noe annet (eller alt annet). Hvis man klarer å ha en slik bevissthet, så vil mye være gjort allerede. Hvis vi kan tenke og handle i forhold til at alt har en konsekvens, både på godt og vondt, for det som er rundt oss.

Man kan kanskje si at permakultur handler om etterligne naturens ”blueprint”. I naturen er ingenting tilfeldig (dette vil mange mene noe om), ingenting isolert, ingenting sløset med. Alt er en ressurs; døde planter blir jord og næring for andre planter – det finnes ingen ”søppel”, kun ressurs. Det er også en diskusjon om ”survival of the fittest” egentlig er et dekkende begrep for hva som foregår i naturen. Noen velger å se de prosessene som foregår som samhandling; et balansert, rettferdig og ”planlagt” system. En kortstokk som alltid går opp. Alt reagerer i forhold til noe annet, alt har en verdi, alt utgjør en helhet.

For meg er svaret på de problemene vi står ovenfor i dag nedfelt i permakulturen. Om flere mennesker hadde satt seg inn i hva det innebærer og hvilke løsninger som finnes der, så tror jeg verden hadde blitt et bedre sted. Jeg anbefaler å ta en titt på Norsk Permakulturforening sine sider for mer informasjon og linker videre.

fredag 26. mars 2010

Rengjøring: Eddik


Eddik er veldig praktisk å ha i hus. Hvis du ønsker å bytte ut dine giftige og lite miljøvennlige vaskemidler med noe som er mer naturlig, så er eddik det første jeg ville gått til innkjøp av. Eddik er billig (hvis du vanner den ut godt nok), i allefall i motsetning til andre miljøvennlige vaskemidler som for eks. Ecover (som jeg også vil anbefale!).

Her er noen bruksområder:

Lag din egen skurekrem: Bland en spiseskje oppvasksåpe (jeg bruker flytende Ecover til det meste ellers) med 1\2 dl natron. Hell på eddik til det blir en passende kremet konsistens. Dette er en allround skurekrem, men egner seg godt til å skrubbe badekar, ovner osv. Den fjerner både kalkbelegg og fett og er mildt slipende, slik at for eks matrester går greit å få vekk. For virkelig tøffe jobber kan du bruke en svamp med skrubb på den ene siden.

Vindusspray/speilvask: ½ til 1 dl eddik helles i en sprayflaske. Fyll opp med vann. Denne er genial på vinduer (puss gjerne med krøllet avispapir etterpå – fungerer som pusseskinn), speil, og dusjdører (og listene rundt dørene).

Allround vaskespray: ½ til 1 dl eddik og noen dråper mynte, sitron eller tea tree essensiell olje helles i sprayflaske. Fyll opp med vann. Denne er fin til kjøkkenbenk (ikke treverk), overflater av plast og diverse flekker for eks på gulv. Egner seg ikke til speil og glass, da den etterlater seg grå striper pga oljen. De essensielle oljene er bakteriedrepende og desinfiserende, gjør sprayen mer effektiv og gir selvfølgelig en god lukt, hvis du skulle savne dette fra dine gamle rengjøringsmidler.

Luktfjerner: Eddik er genialt til å fjerne vond lukt. Bruk allround sprayen eller en sterkere eddikløsning til for eks. rengjøring av søppelbøtter, bleiebøtter og desinfisering av hundebur (egen erfaring…). La det stå en stund før du skyller og tørker.

Toalettrens: Hell 1-2 dl ufortynnet eddik i toalettet og la stå en halv time før du skyller ned. For tøffere jobber kan du bruke den sterke 35% eddiken. Denne er etsende, så vær forsiktig! Til resten av toalettet bruker du allroundsprayen.

Oppvaskmaskin/vaskemaskinrens: Over tid vil det komme avleiringer fra såpe, kalkbelegg og smuss i maskinen som er vanskelig å få vekk. Til dette kan du bruke 2,5 dl eddik rett i maskinen og la den gå gjennom et fullt vaskeprogram uten noe i. Kaffetraktere kan også ha nytte av denne behandlingen.

Glansemiddel til oppvaskmaskin: Hell ublandet eddik i påfyllingen for glansemiddel. Fjerner skygger på glass med mer.

Tøymykner: Hell 2-5 spiseskjeer ublandet eddik i kammeret for tøymykner. Fjerner vond lukt, desinfiserer og gjør håndklærne mindre stive. Bruk gjerne noen dråper lavendelolje for god lukt.

Rengjøring av tekopper, kaffekopper og kanner: Bruk like deler salt og eddik og skrubb. Bland eventuelt med varmt vann og la blandingen stå en stund før du skyller.

Eddik er ikke spesielt god til fettfjerning etter min erfaring, selv om en del nettsider påstår dette. Til det er det bedre å bruke en mikrofiberklut og en svak eddikløsning for desinfisering. Eddik er først og fremst genialt til flater og områder med kalkavleiringer. Til områder med fett gjelder: mikrofiber, olje (ja, du leste riktig. Olje fjerner faktisk olje/fett.), eller en blanding med salt, sitron eller natron og eddik. Det er mulig å kjøpe større mengder av for eks natron (de små posene på butikken går fort unna, og kan bli dyrt i lengen) på nettet. Søk det opp på google :-)

Hva bruker du som rengjøringsmidler hjemme?

Photo credit: http://www.flickr.com/photos/marcoveringa/

mandag 22. mars 2010

Søppelmat II


Endelig fikk vi hentet oss litt mer ”søppel” i form av matavfall fra en grønnsakshandler. Denne gangen var det masse pærer og epler og noe annet småtteri. Pærene ble renset og kokt i håp om å lage mos. Tanken var sukkerfritt syltetøy og dessert til baby. Men pærene egnet seg virkelig ikke til koking; ikke ble det mos av det, og det smakte mest som overkokte poteter. Så dessverre ble det ikke brukbart. Man lærer noe nytt hver dag… Eplene derimot ble til fantastisk hjemmelaget eplejuice. Luksus! I tillegg fikk selvfølgelig kaninene våre et festmåltid.

søndag 21. mars 2010

Oppvask: maskin vs. håndvask


Mange har vel lurt på om det er mest miljøvennlig å vaske opp for hånd, eller med maskin. Jeg har vært usikker. Ved å vaske opp for hånd så er det egentlig nødvendig å gjøre det i minst to, kanskje tre operasjoner. Først bør du skylle av de verste restene. Dette bruker du kaldt vann til. Så vasker du opp. Etter dette bør du egentlig skylle vasken i rent vann, med tanke på at det mest effektive er å vaske alt sammen uten å bytte vannet, noe som egentlig ikke er så hygienisk. Såperester er heller ikke noe du vil ha så mye av. Men jeg vet at mange hopper over dette og bare tørker.

Kan du vaske og skylle en skitten middagstallerken med 2-3 dl vann? Eller kan du ta oppvasken tilsvarende en full oppvaskmaskin ved å bruke 15 liter vann? Det tilsvarer omtrent den mengden vann du bruker på å dusje i 96 sekunder… Jeg synes først 15 liter hørtes mer enn nok ut, men med skylling osv. så tror jeg ikke det. Mange har også den dårlige vanen å la springen stå og renne mens man holder på å skylle. Hadde man satt en bøtte under for å samle opp alt vann ved en oppvask, så tror jeg man hadde fått seg en overraskelse.

En annen viktig ting å ta med i beregningen er selvfølgelig den energien som går med til å varme vann. En gammel varmtvannsbereder og en gammel oppvaskmaskin kan bruke vesentlig mer energi enn nye. Men varmtvannet må du bruke uansett. Hvis man tar med i regnskapet at oppvaskmaskinen skal produseres, så vil jeg tro regnskapet ser annerledes ut.

Jeg vet ikke svaret. Treehugger konkluderer med at det er vanskelig å slå maskinen, men det er mulig. Jeg er tilbøyelig til å være enig.

Photo credit: http://www.flickr.com/photos/benbeck/

lørdag 20. mars 2010

Lykken er en frøpose

Jeg kjenner at blodet bruser og sevja stiger og sola skinner i vinduskarmen. Våren nærmer seg, isglatt veg og en halvmeter råtten snø på plenen bryr vi oss ikke om. Tiden er inne for å begynne å så sesongens første frø, og jeg har store ambisjoner som vanlig. Men jeg har lovt meg selv å satse ekstra på noen få som vi faktisk vil ha stor nytte av. Og siden mannen har lovt å lage ramme til drivhus til våren, og pallekarmene står klar i kjelleren, så har de første frøene gått i jorda.

Det er tomater jeg først og fremst satser på. Det er en av de grønnsakene vi spiser mest av her i huset, sammen med blomkål, brokkoli og løk. Bokstomater går det mye av, så min drøm er å få tak i en trykkoker som egner seg til å hermetisere tomater og andre godsaker. En annen flott ide er å lage en egen soltørker, noe som faktisk ikke er så vanskelig. Her er et prima eksempel:


http://www.flickr.com/photos/fishermansdaughter/

Her er den magiske frøskattekista mi:


Et utvalg av årets frø. En del av fjordårets også, men mye vil spire likevel.


 Vårlykke!


fredag 19. mars 2010

Miljøsynd

Vi begår miljøsynder i stor skala. Dvs. det føles sånn. Jeg hadde en glimrende ide da jeg startet denne bloggen om å veie restavfallet vårt for å minimalisere dette så mye som mulig. Men saken er at det er og blir vanskelig for oss sånn det er nå. Vi har ALT for mye restavfall. Det er altså sånn at det ikke er noen sortering her. Overhodet. Jeg drømmer om å bytte ut containerne utenfor med et avansert sorteringssystem. Sirlig oppstallede kasser på rekke og rad, med god merking og regelmessig tømming. Det hadde vært noe. I alle fall noe annet enn et par stinkende, flue og kattebefengte, overfylte containere.

Å veie restavfallet vårt nå ville vært nedtur. La oss si det slik at vi nok kaster en bærepose om dagen, eller annenhver dag. En god del bleier, men mye annet også. En del matavfall. Problemet med matavfallet er at vi ikke har en fungerende kompost. Jeg har et avdanket kjøleskap liggende bak huset, og det fungerer utmerket som kompost, men er allerede fullt. Jeg har en 35 år gammel fryser i kjelleren som jeg mistenker synger på siste verset, og som jeg planlegger å bruke som kompostbinge. Men for tiden huser den maten vår…

Og fordi vi ikke har dyrket noe selv, så blir det jo til at man må kjøpe all mat, og med all mat så kommer all emballasjen som genererer det meste av søpla.
Siste punkt er det minst sjarmerende, det går på ork. Nå har det vært enorme mengder snø rundt huset som har gjort det vanskelig å komme seg ut for å brenne papir (vi har bare pelletsovn, men planlegger vedovn i kjelleren), kaste kompost, ta med grønnsaker til kaniner. I det hele tatt dårlige unnskyldninger for ikke å gjøre en større innsats.

Så vi er langt fra perfekte. Jeg leter fortsatt etter gode, levelige løsninger for å sortere søppel når man egentlig ikke har noen mulighet eller plass til det. Den beste løsningen jeg kommer på er å gradvis redusere søppelmengden betraktelig, slik at det ikke blir så mye å sortere og kaste.

I mellomtiden drømmer jeg om sommer, kjøkkenhage i full blomst (vel, grønnsaker og urter i det minste), lange sommernetter og solvarme tomater på tallerkenen.

torsdag 18. mars 2010

Håp på glass

I boken Gaias Garden – A Guide To Home-scale Permaculture av Toby Hemenway, kan man lese i forordet om Tobys vitenskapelige eksperiment sammen med sine studenter på universitetet der han underviser. Det er et av de enkleste, men mest effektive og spennende læreverktøy jeg kan tenke meg. Jeg ble så inspirert av det at jeg måtte prøve selv.

Han ber sine studenter om å gå ut med et syltetøyglass og samle vann fra tre forskjellige økosystem, som for eks i et myrhull i skogen, i en andedam og en innsjø. Lokket skrus hardt på, og glassene settes opp ned i en solrik vinduskarm. Så ber han studentene følge med på glassene og tegne og skrive ned hva som skjer ettersom ukene går. De bruker forstørrelsesglass for å se nærmere på utviklingen.

Det som skjer er fantastisk. Disse tre kulturene samles i et tett glass, uten noen form for input annet enn sollys. Men der i det lille glasset begynner et eget mikrokosmos å formes. Man kan se små luftbobler, mikroskopiske krepsedyr og lange, jungelaktige samlinger av alger og planter. Det er en konstant forandring og utvikling; nye arter, nye skoger og nye mikroskopiske økosystemer dannes. På bunnen vokser små klynger av ”ugress” som strekker seg sakte opp mot overflaten. Vannet yrer av liv og småkryp i stort mangfold som svømmer travelt rundt. Luften i toppen av glasset blir også en egen verden, med egne kryp, noen flygende, og egne planter som strekker seg opp langs glasset. Om kvelden kan man se at det dannes regndråper i ”taket”. Bare etter noen uker kan man observere både samlere og jegere, svømmende dyr og kanskje snegler. Noen planter kan begynne å vokse opp av vannet.

Alle disse glassene vil se forskjellige ut avhengig av hvor vannet er samlet. Men felles for dem er at disse tre forskjellige ”kulturene” kan gå sammen, og danner en helt ny og bærekraftig kultur. En kultur som er en perma-kultur; den trenger ingen input, men er en permanent organisme i konstant utvikling. Det er et håp i det om at det er mulig for oss å eksistere sammen og faktisk samarbeide med andre kulturer. Det er et håp i at så lenge enkelte forutsetninger blir møtt, så vil utvikling skje og verden drives videre. Det skal kanskje mindre til enn man tror.


onsdag 17. mars 2010

Tøypapir II


Så har det dumpet 50 doble flanellskluter ned i postkassa, og vi er så smått i gang med å bruke tøy i stedet for dopapir. Det er jentene, jeg og snart-6åringen, som bruker det (til nr.1). Og begge er like entusiastiske og synes egentlig det er ganske morsomt med alle fargene og de fantastisk myke klutene. Klutene er ganske små, men det er dobbel flanell, og de er helt perfekte til formålet.

Det er en ting jeg er veldig fornøyd med å bo her; dette med at vi har snurredass i stedet for vanlig vannklosett. Saken er at alle rundt her må ha det på grunn av for stor avstand til offentlig kloakk, og for mye fjell til at noen har gravd ned septik da de i sin tid bygde. Så her har vi hyttedo eller utedo. Hovedgrunnen til at jeg synes det er bra er at jeg slipper å bruke drikkevannet vårt til å skylle ned dritten vår med. Det er et ganske kraftig symbol og paradoks i vårt moderne, vestlige samfunn at vi har mulighet til å gjøre dette. Egentlig sier det mye om hvordan verden fungerer i dag, og jeg ser det som et stort hån til de som hver dag dør på grunn av forurenset drikkevann verden over.

Jeg er fullstendig klar over at min tørrdass har lite eller ingenting direkte å gjøre med dårlig drikkevann i Afrika. Men som symbol så har det mye å si.

Nå har vi ennå ikke tømt vår, men innholdet kan også være en verdifull ressurs. (Med stor fare for too much information her) Det finnes bøker om det. I permakultur handler alt om å holde energien innenfor systemet; lage lukkede system som forsyner seg selv med energien det trenger og tar seg av ”avfallet” (som jo alltid er en ressurs). Sånn sett er det ultimate målet for oss, kanskje mer en utopi men likevel, å se på alt som ressurser og bruke det på et eller annet vis i vårt system (hus&hjem&hage). Det anbefales ikke brukt på matplanter, da spesielt på grunn av vår moderne livsstil med tilsetningsstoffer, kjemikalier og medisinbruk, men selvfølgelig også en viss sykdomsfare. Hvis man derimot komposterer det godt og lenge, så er det ingen fare med å bruke det i en vanlig hage.

Så selv om disse klutene har lite å si i en stor sammenheng, så har det mye å si for oss som symbol og fordi jeg har en grunnleggende tro på at alle monner drar. Vi kan ikke sitte hjemme og vente på at politikerne skal komme og redde oss; hver og en må endre sitt dagligliv og sine vaner til noe som er mer i kontakt med naturen. Og hver enkelt liten filleting man kan endre på for å leve grønnere er bra, og god grunn til å føle seg både glad og entusiastisk over.

tirsdag 16. mars 2010

Råtne epler

Å bli klar over prosesser og øke sin bevissthet og kunnskap om naturen er en sentral del av å leve mer miljøvennlig. Og i den forbindelse har vi et vitenskapelig prosjekt gående hjemme ved kjøkkenbordet. Det er først og fremst til ære for snart-6åringen, men mamma synes kanskje det er enda mer spennende. Vi har gjort noe så enkelt som å legge noen epleskrotter i et norgesglass, og ventet (og venter fortsatt) med spenning på hva som skal skje. Så enkelt, og et flott grunnlag for samtaler om disse utrolige og nødvendige prosessene som foregår over alt rundt oss. Vi tar bilder av utviklingen, og her kommer en smakebit (...)


tirsdag 9. mars 2010

Hurra for tøybleier

Som en del av vårt bli-mer-miljøvennlig prosjekt, så bestemte vi oss for å bruke tøybleier når det kom ny baby i hus. Babyen er blitt 10 måneder, og ikke så baby lengre, men tøybleiene holder stand. Vi har gjort oss forskjellige erfaringer – både positive og negative – og jeg tenkte å dele noen av dem her.

Først og fremst – tøybleier er miljøvennlig. Jeg har lest at noen prøver å argumentere med at ved vask og produksjon så blir miljøregnskapet rødt, og papir (vi sier plast) bleiene er både billigere og mer miljøvennlig. Dette stemmer ikke. Å bruke engangsprodukter kontra å drive gjenbruk er sjelden eller aldri bedre miljømessig. Ved tøybleiebruk kan man klare seg med 25 bleier i løpet av hele barnets bleieperiode. Disse kan kjøpes brukt, og de kan brukes av flere barn. Ved plastbleiebruk går du gjennom 3-5000 bleier i løpet av en bleieperiode. 3-5000 pr barn. Disse utgjør 1 TONN avfall pr barn som IKKE er resirkulerbart og som må brennes på fyllinga. Dette er nok til at flere kommuner og avfallselskaper har ordnet med en gratis løsning for tøybleier.

Bleietrekk i PUL og økologisk bomull fra Imse Vimse.

Selv om du må vaske tøybleiene, så vil regnskapet bli bedre. Nye vaskemaskiner bruker mindre strøm og vann enn noen gang tidligere, og du trenger faktisk ikke tørketrommel. Du vasker på 60 grader med full maskin. Vi har tørket på snor hele veien. Plastbleiene består av en rekke produkter og uhumskheter som papir, plast, bomull, kjemikaler, kunststoffer, ”gele” (superabsorberede stoffer) etc. Disse er energikrevende i produksjon og transport, for ikke å snakke om miljøfiendtlige og med uante innvirkninger på barns helse.

Ved å bruke tøybleier kan du klare deg med helt naturlige, miljø- og hudvennlige materialer som økologisk bomull, bambus (som er enda mer miljøvennlig) eller hamp og ull. Dette er også den billigste og etter manges mening enkleste og mest lettstelte løsningen. I begynnelsen brukte vi såkalte brettebleier av økologisk bomull og en ullbukse utenpå; både kjøpt og hjemmestrikket. Etter dette har vi kjøpt noen nye bleier, men mesteparten er arvet eller kjøpt brukt.

Lang ullbukse er fantastisk som sperrelag om vinteren. Brukes istedet for bukse.

 Det finnes flere typer tøybleier, men det er vanlig å dele dem inn i følgende kategorier;

Brettebleier og "prefold" bleier. Brettebleier eller ”prefolds” (bleier som er sydd delvis ferdigbrettet) er det de fleste begynner med. Disse kan du tilpasse størrelsen på selv, og feste med en ”snappi” (ingen sikkerhetsnåler som før i tiden, selv om det fortsatt kan brukes). Utenpå bruker du en ullbukse av noe slag, enten kjøpt eller hjemmestrikket. Buksa må legges i et bad av lanolin (ullfett) for å bli vannavvisende før den kan brukes som bleietrekk. Vår erfaring med brettebleier er god. Det går fint å brette bleiene på forhånd, slik at man slipper å styre med det når man står der med en utålmodig liten baby. Vi hadde noen lekkasjer rundt lårene, men det finnes en rekke måter å brette og feste på (også youtube videoer), så de fleste finner en metode som passer akkurat deres baby. Vi gikk over til andre bleietyper etter hvert som jenta ble større, men brettebleier kan fungere hele perioden – det er bare å legge inn mer innlegg etter hvert som babyen vokser. Du kan altså klare hele bleieperioden med noen ullbukser og en god dose firkantede tøystykker. Det sier seg vel selv at dette er både det mest økonomiske og miljøvennlige valget. Dette er også de bleiene som tørker suverent raskest – etter en time eller to har du tørre bleier klare på snora.

Formsydde bleier er som navnet tilsier ferdig sydde bleier i en form som ligner ”vanlige” plastbleier. De festes oftest med borrelås eller knapper, og trenger et bleietrekk utenpå, enten i ull som over eller i et plastmateriale; som oftest PUL (polyuretanlaminat). Det finnes formsydde bleier som er beregnet å vare hele bleieperioden ved at man knepper dem på forskjellige måter ettersom babyen vokser. Vår erfaring er at disse neppe varer hele bleieperioden ut, men de holder selvfølgelig en god stund, og man kan spare en del penger på det. Men som oftest blir de for små før baret er tørt. Det finnes også formsydde i forskjellige størrelser, som gir rom for å velge mellom flere passformer og finne en bleie som varer hele perioden. Fordelene med formsydde bleier er mange; de er kjappe og enkle å ta på, ingen bretting, og ofte heller ingen behov for ekstra innlegg. Altså er det nesten som å ta på en engangs. Formsydde kan fås i rene naturmaterialer og man kan bruke ull utenpå, noe vi liker. Trenger man større oppsugingsevne, tørr-stump innlegg etc. så finnes det en verden av muligheter og valg. Bleietrekk i PUL er også vanlig å bruke, det gir nett bleiestump og er plassbesparende på tur. Formsydde bleier er vår favoritt fordi de er så enkle i bruk og man kan bruke naturmaterialer hele veien. De kan gi litt stor bleiestump og ta en del plass når man er ute på tur, men det har ikke vært noe problem for oss. De kan også ha ganske lang tørketid, men dette varierer fra bleie til bleie.

Alt-i-ett bleier er bleier som tas på og behandles som en engangsbleie, den eneste forskjellen er selvfølgelig at denne kan du vaske og bruke igjen og igjen. AIO (all-in-one) bleiene er ut som en engangbleie. Den har innebygde innlegg (ofte med muligheter for å kneppe av eller at innleggene bare er sydd fast i den ene enden for kortere tørketid) og er ferdig med sperrelag utenpå (ofte i PUL). Disse er det enkleste som er å få i bruk, men man må som oftest godta kunststoffer i bleia, noe som er mindre miljøvennlig enn naturmaterialene. Men også denne bleia vinner over plastbleiene ved at den kan brukes igjen og igjen, kjøpes brukt (bruktmarkedet for bleier er ganske bra) og arves. Vi liker AIO bleier på tur og har planer om å bruke det i barnehagen. Disse bleiene kan for noen bli litt tette, selv om PUL også er et pustende materiale. De har også veldig varierende tørketid.

Alt i ett bleier.

Det finnes gråsoner mellom disse, men dette er hovedkategoriene. Som du sikkert skjønner så er det en hel verden der ute i tøybleiejungelen, og det kan virke forvirrende i begynnelsen. Men sannheten er at tøybleier er både enkelt, miljøvennlig og moderne. Jeg kommer til å skrive mer om tøybleier utover :-)

mandag 8. mars 2010

Innbytte

Jeg fant ut for en stund siden at butikken GameStop tar imot filmer og spill du ikke trenger lengre og gir deg rabatt på varer i butikken. De har egen bruktavdeling, i alle fall butikken her i nærheten. Det synes jeg var en god løsning - som vi har benyttet flere ganger allerede. De gir ingen god pris, men det er kanskje bedre enn å ha hylla full av filmer du aldri kommer til å se igjen?

Vet du om lignende ordninger? Rop ut!

fredag 5. mars 2010

Dasspapir i posten

Nå sitter jeg og venter på å få mitt Etsy do "papir" og gleder meg som en unge. Det er mulig resten av familien ikke er like entusiastiske over det... (Og lurer på om mamma virkelig har blitt gal denne gangen...) Men jeg har altså kjøpt tøykluter som jeg håper kan fungere til vårt "family cloth" prosjekt.

Nettbutikken jeg valgte er altså på Etsy (fantastiske Etsy der du kan kjøpe en masse saker som er håndlaget), og heter Moo Cow Momma. Hun lager forskjellige typer kluter og "tøypapir" til forskjellig bruk, slik at man skal slippe å bruke engangs. Klutene vi valgte er sydd spesielt til formålet; det er 50 stk små kluter. Og jeg gleder meg :)

torsdag 4. mars 2010

Shoppinggenet


Jeg innrømmer det. Jeg har fått shoppinggenet. Hver gang det kommer penger inn på kontoen, så kjenner jeg en svak kiling i hjernebarken. Først bare en godfølelse, men etter hvert mer irriterende, noen ganger tilogmed litt sykelig og nevrotisk. Jeg kjemper med et behov som jeg egentlig ikke vil ha, et behov jeg vet at skyldes noe annet, et behov som de fleste av oss har fått, selv om det er kunstig. Shoppegenet er visst aktivt hos meg også...

Det er etter sigende arvelig i vår familie dette. En velutviklet sans for tilbud og kupp og 70% avslag. Heldigvis går mesteparten av mine shoppingdrømmer utover helsekost, etiske, fairtrade og økologiske produkter. Men likevel. Jeg vil ikke. Det er en ufin del av personligheten, noe jeg egentlig vil skjule og undertrykke, og som derfor bare blir verre og mer tydelig.

Men er det så galt å ønske seg nye ting da? Nei, kanskje ikke. Hvis det faktisk er et behov. Men saken er at for de fleste av oss, så er særdeles lite av kjøpevanene våre styrt av et faktisk behov. Det største unntaket er det vi handler i dagligvare, men også der tar vi med oss mye mer enn det vi egentlig trenger.

Jeg har latt meg fascinere av en amerikansk (nå boende i Frankrike med mann og barn) dame som tidligere hadde en blogg som handlet mye om shopping og hennes vei bort fra forbrukersamfunnet –og mentaliteten. Nå har hun stengt bloggen av forskjellige grunner, men alt materiale ligger åpent på hennes Flickr profil, og anbefales på det aller varmeste. Hun gikk fra å være, etter hennes egen uttalelse, ”shoppegal” (slik som vi nordmenn liker å beskrive amerikanere) til å leve uten å bruke penger i det hele tatt.

Så. Det er håp i verden. Det er faktisk mulig å overleve uten forbrukermentalitet og globalisering i alle ledd! For tiden er det faktisk mulig å leve som konger av overskuddet vi andre etterlater oss på veien. Hvor grusomt og hvor fantastisk er ikke det?

Photo credit: http://www.flickr.com/photos/neilspicys/