søndag 30. mai 2010

Søppelmat IIII: Ruccola pesto


 Dagens søppelmat var noe ruccola og en god del spinat. Spinaten tenkte jeg på å forvelle eller steke i litt smør og fryse ned. Noe bruker vi i salat.

Ruccola pesto (ok, ikke gratis, men veldig tilfredsstillende å kunne lage noe så godt av det andre kaller søppel) lages som annen pesto - vi bare bytter ut basilikumen. Du trenger: Ruccola, parmesan, pinjekjerner, olivenolje. Jeg dropper salt fordi parmesan ofte inneholder nok. Kjør i kjøkkenmaskin, blender eller hva du nå enn har.


onsdag 26. mai 2010

Søppelmat III : Pickled


Ny dose søppelmat i dag, det var en del ubrukelig, men en god del agurk, purre og noe vannmelon som ble satt stor pris på av 6åringen. Agurkene har jeg lagt i lake, i håp om at de varer en stund. Jeg vet egentlig ikke, så det er bare å vente å se. Og grønsakshandleren er så hyggelig og fornøyd med at noen har bruk for søpla hans; han sier hver gang at jeg kan komme så ofte jeg vil og hente så mye jeg vil. Fantastisk! Mat til oss, til kaninene og til komposten.


lørdag 22. mai 2010

Navlelo

Det er så enkelt å starte en blogg at hvem som helst kan gjøre det. Som jeg for eksempel. Det får meg til å tenke over hva vi (jeg) vil med den. Vil jeg komme med sure oppgulp om supermegakonserner og skumle giftstoffer eller bedrevitertips og restematsoppskrifter? Eller vil jeg levere noe genuint og personlig og rett fra levra? Alt for mye av tiden min går med til å sitte på gjerdet og dingle med beina og klø meg i hodet, tørke tårer og banne over all elendigheten i verden og all idiotien vi mennesker presterer til enhver tid. Jeg er inn i granskuen sinna, så sinna at jeg egentlig blir handlingslammet og gir opp før jeg egentlig har prøvd.

Bloggpostene mine bærer preg av sinne, selv om jeg helst vil være positiv og se løsninger og gjerne komme med løsninger, ambisiøs som man er. Men jeg er og blir sint av all elendigheten, urettferdigheten og utenksomheten. Jeg blir salig forbanna og hevngjerrig atpå. Jeg vakler mellom å gi opp og å bli ”ekstrem”, ta’n helt ut osv. Der er jeg opp til flere ganger daglig; fanget i limbo som en forvirret sjel uten retningssans, kart eller kompass.

Ikke at jeg noen gang har tatt’n helt ut. Men jeg føler behov for å gå i kloster eller noe, lete etter noe ekte; kjernen. Jeg får behov for å skru av strømmen, dyrke maten min sjøl, slakte høner og sanke bær i skauen. Jeg får behov for å komme meg nærmere det som holder oss oppe, i stedet for å gi ansvaret over til 100 forskjellige ”spesialister” og mellomledd mellom meg og jorda, mellom meg og andre mennesker. Disse mellomleddene gir verden så mye lidelse og fratar oss noe som jeg mener er helt essensielt, og som det moderne samfunnet i stor grad har mistet. Ikke rart at folk får alle mulige slags helseproblemer og ”livsstilsykdommer”.


Men jeg vil være ekte. Jeg vil ikke bruke bloggen til å gi inntrykk av at vi er så perfekte og opplyste og bevisste, for det er vi ikke. Vi prøver. Vi feiler. Jeg har lyst til å melde meg ut av samfunnet noen ganger; lete i containere og finne klærne og maten min i søppeldunker, leve fra hånd til munn, kanskje til nød flytte til en økolandsby og leve ut min indre hippie – peace and love, mens jeg knasker på min økologiske gulrot og baker mine speltrundstykker. Jeg underviser ungene hjemme eller kanskje til nød på en Steinerskole. Jeg spiser vegetarmat og fordømmer kjøttindustrien og ruller meg i bedreviter-miljøforkjemper-aktivist mental onani og selvmedlidenhet, og sover som prinsessen på erten.

Men så har jeg dager der jeg får Ellos reklame (adressert reklame er noe dritt) i posten, 70% rabatt, special price for you, med billig mote i passende jordfarger (man må jo holde et visst image må vite) og fint snitt. Jeg får lyst til å frike ut på Indiska eller kjøpe en haug med billige smykker på Glitter. Jeg går på kjøpesenteret bare for å drikke kaffelatte i pappkopp og spise brownie, kjører hjem og ser snobbete poetiske dokumentarfilmer og nyter teknologi og internett og Xbox og trådløstnett, og driter regelrett i det faktum at min utdanning og mitt yrke (teoretisk sett i det minste) krever en enorm mengde teknologisk utstyr, ledninger og duppeditter og abnorme mengder strøm. Jeg tar et glass billig rødvin og diskuterer eksistensielle spørsmål og svømmer i selvhøytidelighet og intellektuell svada, mens jeg redder verden et glass ad gangen, til tonene av noe smooth, fløyels-, Ari Behnsk bohemaktig.

Begge deler har jo sin sjarm.

Og mens disse to sidene i meg er i krig, så sitter jeg fortsatt på gjerdet og dingler med bena, som i de gamle klassiske Disney tegnefilmene, med en liten engel/djevel (hvem vet hvem som er hvem) på hver skulder.

Photo credit: http://www.flickr.com/photos/duncan/

Miljøsynder: The Coca Cola Company

Første steg til å forandre en vane, et problem eller en ond sirkel er å bli klar over problemet. Det har jeg lært. Og det skal visstnok være et godt stykke på vei. Å se eller innrømme at man har et problem.

Vi har et problem.

Vi er totalt avhengige av den fantastisk sunne og naturlige (…) drikken Tab X-tra produsert av The Coca Cola Company. Denne utsøkte og eksklusive drikken inneholder mange nyttige næringsstoffer som for eksempel aspartam (se filmen Sweet Misery og gråt), acesulfam K, koffein og ”en fenylalaninklide”.

The Coca Cola Company er verdens største produsent av drikkevarer, og med dette kommer det som forventet en del problemer. På grunn av produksjon av flaskevann og brus blir det flere steder i verden vannmangel på grunn av de store mengdene vann som pumpes inn i fabrikkene hver dag. Enkelte steder dør trær av vannmangel, lokalbefolkningen må gå lengre og lengre for å skaffe seg vann, og jordbruket er truet eller bønder har måttet flytte, også i USA.

Mange av fabrikkene i fattige land anklages for å drive med barnearbeid, luselønn og forfølgelse av arbeidere som danner fagforeninger. Coca Cola Company blir anklaget for å drive forfølgelse, tortur og faktisk drap på fagforeningsledere i Colombia. I Tyrkia fikk 110 transportarbeidere sparken fordi de prøvde å organisere seg.

På miljøsiden er selvfølgelig vannmangel en stor krise, men også bruken av enorme mengder olje for å produsere plastemballasje. Drikkene transporteres over store avstander, og produksjonen medfører utslipp av farlige stoffer og klimagasser, som også er helseskadelige. De store mengdene sukker har også sine problemer, både for vår helse, og på grunn av produksjonen; de etiske og miljømessige problemene som følge av det er heller ikke til å se bort ifra.

Coca Cola har fått mange til å reagere på deres behandling av mennesker og natur, og det finnes flere kampanjer og søksmål i firmaets brokete historie.


I følge Etisk Forbruk er;

”Vann på flaske er over 1 000 ganger dyrere enn springvann, og nordmenn kjøper vann for over 75 millioner kroner pr. år. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder forbruk av brus pr. person. Hver nordmann drikker i gjennomsnitt ca. 115 liter brus pr. år. (!)”

Så her har vi litt å jobbe med.

Jeg vet vi er nødt til å slutte. Det er liksom hverdagsluksusen vår dette, selv om det er fælt å si det. I stedet for å proppe i oss sukker eller faktisk ta et glass vann fra springen (flaskevann er jo omtrent like idiotisk som å skylle ned i do med drikkevann). Jeg må innrømme at jeg ikke er stor på å drikke vann og aldri har vært det, og jeg har ikke så stor tro på at jeg noen gang blir det. Så her går det ellers i kaffe (fairtrade og økologisk Löfbergs Lila – den beste som finnes) og te. Jeg har tenkt på iste. Det kunne jo være noe. Ellers tar forslag og kommentarer imot med takk.

fredag 21. mai 2010

Bøkene mine :: Planlegging av den økologiske hagen

Boka som tidligere het Villrosene er skrevet av Marianne Leisner og illustrert av Rolf Jacobsen. Leisner er utdannet sivilagronom fra Norges Landbrukshøgskole og Jacobsen jobber som arkitekt i Gaia gruppen. Marianne Leisner er også en av veldig få permakultur diplomholdere i Norge, og hun har vært aktiv i Norsk Permakulturforening i en årrekke.

Boka er et hjelpemiddel til planlegging av hagen etter økologiske prinsipper; mye hentet fra permakulturfilosofi. Den søker å hjelpe deg å knytte hagen, huset og menneskene sterkere sammen, og på denne måten skape et kretsløp. Boka fokuserer på praktiske tips fremfor for mye teori, og den viser oss et holistisk syn på hagebruk, summen av hagens egenskaper og samspillet mellom dem er det som er i fokus. Her er det ingen pent lukede bed med prydvekster eller rette plenkanter og en urtehage i et mørkt hjørne – her er det hage basert på naturens premisser – det handler om å jobbe med naturen ikke mot den!

Jeg synes det er så festlig hvordan dagens hagetrender fremelsker fine, kantklippde blomsterbed med brun, ugressfri, åpen jord mellom plantene. Hvor mange steder i naturen finner man en urørt, brun jordflekk? Det er et åpent sår i jorda og den vil gjøre alt for å lukke det, først med pionervekstene, ”ugresset”, senere med urtelignende vekster, små busker osv. Hva om vi alle bare innser det og sparer oss for timer med rumpa i været over prydvekstene?


Som sagt handler det om å jobbe med naturen og kopiere den. Observere og herme.
I introduksjonen står det: ”Boka er til alle som har lyst til å gjøre noe konkret i forhold til miljøproblemene, men ikke vet hvordan de skal begynne.” Det står også: ”Når vi starter med oss selv, tar ansvaret for våre liv på jorda, da er vi med på en radikal endring.”

Innholdet i boka er fordelt slik:

Det historiske jordsmonn – om hager og mennesker. Her får vi litt historie, hva har skjedd med hagebruket, hvorfor gjør vi som vi gjør, hagen som politisk virkemiddel og hagebrukets potensial.

Frøet – utgangspunktet. Her snakker vi om hva vi har å jobbe med; utgangspunktet vårt – menneskene, hagen og omgivelsene, og hvordan vi kan se dette som helhet.

Blomsten – grunnlaget. Her kommer planleggingen inn, observasjonene, den gode plasseringen, beskyttelse, nyttige teknikker med naturen som samarbeidspartner og kunnskap om og arbeid med jord.

Fruktene – løsningene. Her tar hun for seg plantene, grønnsakene, urter, bær og blomster, fruktskogen, huset og dets forbindelse med hagen, dyrene og vann i hus og hage.

I tillegg kommer en flott litteraturliste. Boka er rikt illustrert og har mange nyttige tabeller som gjør det enkelt å velge planter til forskjellige formål, som for eksempel ”Noen flerårige grønnsaker som kan overvintre ute”, ”Gode jorddekkingsmaterialer i hagen” og ”Skyggetolerante, ettårige kjøkkenvekster”.

Jeg kan ikke anbefale denne boka nok. Hvis du trenger EN bok om økologisk hagedrift så kjøp denne! Jeg kjenner jeg blir glad hver gang jeg blar i den, den gir meg håp, både for min egen hage og for fremtiden – for å si det litt svulstig. Marianne Leisner er en utrolig inspirerende og dyktig dame, jeg har vært på kurs med henne også, og det kan virkelig anbefales. Boka er positiv, den fokuserer ikke på problemene, men på løsningene. Det er det vi trenger mer av! Den fokuserer på kreativiteten og gleden ved å ha en hage.

Jeg avslutter med et sitat fra permakulturens grunnlegger Bill Mollison, som også står i boka:

”Permakultur som designsystem inneholder ikke noe nytt. Permakultur organiserer det som alltid har eksistert på en måte som sparer energi eller som gir mer energi enn det er forbrukt. Det som virkelig er nytt, og som ofte blir oversett, er at et hvilket som helst system for menneskelig bosetting som er basert på sunt vett, er revolusjonerende i seg selv.”

torsdag 20. mai 2010

"No Impact Man" - Official Trailer [HQ HD]



Produktmerking

Det finnes etter hvert mange forskjellige merkeordninger der ute som skal gi oss forbrukere en pekepinn på om det vi kjøper er økologisk, dyrevennlig, miljøvennlig osv. Svanemerket er kanskje det vi kjenner best, muligens uten å vite hva det egentlig innebærer. Jeg må si at jeg mange ganger er litt skeptisk til svanemerket; det har kommet en enorm mengde produkter med dette stempelet, og jeg tror neppe det kan være en enorm forskjell på svanemerkede og ikke svanemerkede produkter. I alle fall ikke i alle kategorier. Men det skal sies at jeg er kresen, og når jeg bruker pengene mine på et produkt jeg forventer er miljøvennlig, så stiller jeg høye krav. Når jeg ser dopapir i alle mulige utforminger og kvaliteter, engangsbleier, våtservietter (hvor miljøvennlig er det?), Ajax, Sun, Blenda, batterier og q-tips…

Jeg skjønner poenget med at det skal være en enkel måte å fortelle forbrukeren at dette produktet er bedre en dette hvis du er opptatt av miljøet. Men at det alltid er så miljøvennlig tror jeg ikke på. Svanemerkede produkter er kanskje mindre miljøskadelig enn de andre, men om de er så miljøvennlige… Vel, vel. For ikke å glemme at dette er det store penger i. Selv om det er en enkel metode, så synes jeg ikke det skal ta fra oss ansvaret og den bevisstgjøringen vi trenger i forhold til hva vi bruker pengene våre på.

Du kan selv se hvilke produkter som er svanemerket, og hva som er kriteriene på deres nettsider.

Ved siden av svanen er det kommet en rekke nye produktmerkinger på markedet i Norge. Spesielt hvis du tar turen innom en helsekost, så vil du komme over mye rart. Det beste hadde kanskje vært produkter som hadde mange av disse merkene? Eller hva med ETT merke som vi enkelt kunne sjekke kravene til? (Det svanen prøver på, men da noe som er mye strengere?) Eller hva om man enkelt kunne finne kriteriene for disse merkene, slik at man faktisk visste hva de betydde, og ikke bare kjøper et produkt fordi det har et fint symbol på kartongen?

Jeg er tilhenger av å sjekke innholdsfortegnelser uansett. Merker kan være så misvisende. Men jeg tar også etter de svanemerkede produktene foran de som ikke er det. Det er et skritt i riktig retning. Jeg vil bare ikke se meg blind på disse symbolene, som har så mange andre funksjoner i tillegg til å skulle opplyse oss om produktet. Grønn Hverdag har laget en liten liste over de vanligste merkene, og gitt en litt nærmere forklaring på dem.

onsdag 19. mai 2010

Food Inc - Official Trailer [HD]



Siste tilskudd i dvd samlingen - Food inc. Anbefales! Noen ganger er jeg veldig glad for at jeg ikke bor i USA...

tirsdag 18. mai 2010

Hvordan spise kjøtt

…på en grønnere måte? Finnes det i det hele tatt en miljøvennlig og etisk forsvarlig måte å spise kjøtt på?

Jeg har ikke svarene, men filosoferer litt rundt dette om dagen. Jeg har kommet frem til noen punkter som jeg mener gjør saken litt bedre. Kanskje.

Spis lokalt. Spis norsk kjøtt, ikke brasiliansk indrefilet. Jeg har ikke undersøkt miljøregnskapet på dette, men å spise lokalt produsert mat er i den retningen vi alle bør bevege oss. For å ta det et skritt lengre kan du undersøke om det finnes produsenter i nærheten som du kan kjøpe hos. Sjekk ut bondens marked og søk på nettet. Her vi bor har vi en slakter/kjøttforretning i nærheten som selger mye forskjellig økologisk kjøtt. Ved å kjøpe her så vil sannsynligvis også avstanden mellom bonde og slakteri være mindre, noe som kommer dyra til gode. Færre ledd fra opprinnelse til ferdig produkt gir grønnere miljøregnskap. Bruk pengene dine på å støtte små, lokale produsenter i stedet for å fôre de store gigantene som totaldominerer markedet; som for eksempel Gilde. Ikke støtt masseproduksjon av dyr, som om de er en vare. Støtt de som søker kvalitet og ikke kvantitet i alle ledd.

Oksekjøtt er kjent som klimaversting, men når man ser på de etiske aspektene så har nok en norsk okse (snarere utdatert melkeku?) hatt det mye bedre enn kylling. Norske kuer spiser gress og ser dagslys, de går på beite om sommeren, og har mulighet til å gå ut om vinteren (hvis det drives økologisk). Kylling kan stå inne hele det korte livet de lever, i små bur og under dårlige forhold. Kylling og egg er noe av det verste når det kommer til dyrevelferd.

Kylling og egghøner spiser industrifremstilt hønsefôr, som sannsynligvis inneholder store mengder mais, muligens soya, fiskemel, melkeprotein og mye annet spennende. Felleskjøpet er for øvrig ikke store på å opplyse om dette på sine nettsider. Hadde høna selv valgt soyabønner og fiskemel til middag? Maten er selvfølgelig ene og alene fremstilt for å gi unormalt rask og stor vekst, til de grader at dyret kanskje ikke kan gå, og i alle fall ikke klare seg på egenhånd. De er blitt produkter; noe annet enn en kylling; mer en kjøtt eller eggmaskin. Spis heller høns, som ofte er avdankede eggleggere, og som for det meste destrueres eller brukes i dyrefôr (!).

Spis økologisk. Økologisk kjøtt er dyrt i manges øyne, men speiler heller den faktiske prisen kjøtt bør koste i forhold til hva som er lagt igjen i energi for å produsere det. Selv økologisk kjøtt vil jeg påstå er billig; bønder som driver økologisk blir ikke rike – snarere gjør mange det av overbevisning og ikke av økonomiske årsaker. Økologisk kjøtt er ikke tilsatt sukker og E-stoffer for å gjøre det mer attraktivt for oss. (En liten digresjon, men ja, mange kjøttvarer er tilsatt sukker i en eller annen form – sjekk for eksempel reker du kjøper på boks, eller billig kyllingfilèt.) Økologiske bønder har strengere regler å følge, de driver uten kunstgjødsel og sprøytemidler (som er enormt energikrevende i produksjon, og enormt miljøbelastende), og driften er mer basert på naturens og dyras premisser.

Spis mer viltkjøtt, rein, villsau, og jeg vil si lam. Det er dyr som går ute hele livet og som har hatt det bra.

Spis mindre kjøtt. Kjøtt er en luksusvare. Vi tar det så selvfølgelig at vi kan gå i butikken å kjøpe sirlig innpakkede, sterile, kirsebærrøde biffer, uten å måtte tenke på dyret det kom fra. Kjøtt er blitt et produkt i seg selv og vi ser ikke lengre sammenhengen mellom dyret og kjøttet. Dette er selvfølgelig godt planlagt fra produsentenes side. Hvem vil vel stå øye til øye med den kyllingen vi hadde tenkt oss på lørdag? Vi vil jo egentlig ikke vite noe om det, og det har produsentene sørget for. Vi kjøper mer på den måten, og ”ute av syne, ute av sinn”.

Hadde vi selv produsert kjøttet vårt så hadde vi verdsatt det som en virkelig luksus. Dette gjelder selvfølgelig all mat. Vi ville fått respekt, ydmykhet og et eierforhold; et følelsesmessig bånd til dyr og jord. Så vit hvor kjøttet kommer fra. Undersøk hvordan dyra har det. Gjør deg kjent med innholdsfortegnelser. Sjekk ut hvordan dyra slaktes og hvor. Kunnskap er makt. Vær bevisst.

Hva tror du? Hva kan gjøre kjøttspising mer miljøvennlig og etisk forsvarlig?

onsdag 12. mai 2010

Ut med miljømafiaen

Har du fått høre at det du gjør av miljøinnsats hjemme ikke har noe å si for det totale klimautslippet? Tenker du noen gang at det ”lille” du gjør kun er en dråpe i havet, så du kan likeså godt la vær? Leser du i mediene at det er staten og politikerne som må gjøre de store grepene og ta ansvar for miljøet?

Hvordan vil verden bli hvis vi alle skulle sette oss ned i sofaen og vente på at staten og teknologien skal redde oss fra katastrofe?

Jeg tenker stadig disse tankene selv. Hvorfor skal jeg ta meg bryet med å sortere plast for eksempel, når jeg ikke en gang kan levere det her jeg bor uten å reise på dynga med det?

Enkelte deler av miljøbevegelsen er det jeg kaller miljømafiaen. De vil gjerne fortelle deg hva du gjør galt, at det du gjør ikke er bra nok, og hvor dårlig det står til med innsatsen og dugnadsånden. De vil gjerne gi deg dårlig samvittighet, noen av dem vil til og med bruke skremselspropaganda og trusler som en del av sin miljømisjon. Det handler om makt og om bedrevitere og om fakta som du må være professor for å forstå. De snakker ikke med deg, men til deg og over deg. Kjenner du deg igjen?

Jeg skulle ønske miljømafiaen tok seg en velfortjent pause, stoppet opp og revurderte strategien, og kanskje jobbet litt med selvinnsikten i samme slengen. Det er ingen som får lyst til å sortere søpla si og skru ned innetemperaturen ved å bli servert sånne budskap. Det er en dårlig ide. Jeg tror i grunnen det eneste som kommer ut av skremselspropaganda, maktoppvisning og dommedagsprofetier, er at folk kjører på og tenker at nå skal det leves, det går til helvete likevel, så hvorfor ikke gjøre det med stil. Så setter man på seg skylappene.

Eller kanskje jeg er en ørliten tanke kynisk?

tirsdag 4. mai 2010

Det spirer og gror

Ute laver snøen ned, vi skriver 4. mai, og jeg synes strengt tatt våren kunne komme nå. Men inne spirer og gror det! Tomatene er det jeg satser på i år, og de er på god vei; noen trenger sårt å pottes om. Ellers er det både brokkoli og noe blomster på veg, men mye skal såes på friland, sikkert med vekslende hell. Nå venter jeg bare på å dra ut pallekarmene og få beiset dem ferdig med Tyrilin, fått tak i noe knasteplast til å kle dem innvendig med, få kjøpt inn materialer til drivhusramme, stifta på noe plast og sette meg ned å se tomatene gro (himle med øynene). Kom mai du skjønne, milde!


Og snøen laver ned...


Brokkolispirer


Basilikum.

mandag 3. mai 2010

Hverdagstips I: Kaffe

Er du som meg, som har det med å "måtte" ha en kopp kaffe hver gang du kjører forbi en bensinstasjon eller trasker forbi en seven eleven (deres fairtradekaffe anbefales!)? I så fall kan man generere en enorm mengde avfall i løpet av et år, og da er et enkelt men genialt tips å kjøpe et par termoskopper eller kopper med lokk som du kan ha med deg på toget eller i bilen. Her kommer noen forslag (ellers er det selvfølgelig lett å få tak i lignende kopper på Claes Ohlson eller i sportsbutikken, men når man har et påskudd for å kjøpe noe lekkert... *kremt* så hvorfor ikke støtte de små, "homemade" butikkene?)

Hva med denne fantastiske!!! koppen fra Etsy butikken A Piece by Denise:


Eller denne fra Notebooks, etc. :


Eller denne fra Pretty n Preppy:


Eller denne fra Eclectic Clayworks:


Eller du kan ta med deg en kopp du allerede har, og kjøpe eller strikke deg en "cozy" - som denne fra Wayside Violet: