torsdag 24. juni 2010

fredag 18. juni 2010

Matjorda blir ørken

NRK skrev i går en artikkel i anledning FNs internasjonale dag for å bekjempe ørkenspredning og tørke. Verdens ørkener vokser og vi fortsetter å pumpe opp enorme vannmengder for å dyrke våre enorme monokulturer som for eksempel bomull.

"– Mer enn halvparten av den dyrkbare marken i Afrika kan bli ubrukelig i 2050, dersom vi ikke handler, sier Vigdis Uglenes ved FN-sambandet." En tredjedel av Middelhavslandene er sårbare, sammen med rundt 85 prosent (!) av USAs beitemark. Konsekvenser for ørkenspredning er overbeiting, overdyrking, ukorrekte vanningsmetoder, avskoging, oppbruking av grunnvannet, økt jordsaltholdighet og global klimaendring.

Det viktigste som kan gjøres for å bekjempe ørkenspredning er å plante trær. Jeg drar frem denne filmen igjen, for den viser hva som faktisk er mulig, selv i en ørken. Så sett pris på regnværet her hjemme. Tenk på hva du bruker. Vurder å samle regnvann til vanning i hagen og kanskje til bruk i dusjen og generelt gråvann. Eller som drikkevann. Mange av oss glemmer at det vannet vi drikker faktisk kommer fra naturen og ikke fra en mystisk fabrikk et sted. Tenk det.

torsdag 17. juni 2010

Søppelmat V


Denne gangen var det mye fint å hente fra grønnsakshandlerens avfall. En stor mengde vårløk og en like stor mengde druer. Druene skal jeg forsøke å lage juice av, selv om både ettåringen og seksåringen har satt til livs en imponerende mengde… (hvor lurt er egentlig det?) Ellers var det sukkererter, en paprika, blomkål og noe annet småtteri. Det var også masse børek (tyrkisk fylt brød) av forskjellig type, og en mengde loff. Dette gikk i fryseren. Men all vårløken lurer jeg litt på hva jeg skal bruke til. Suppe? Pai? I salat? Resultatet kommer senere.

fredag 11. juni 2010

Hverdagstips II: Panir

Har du noen gang stått i kjøleskapsdøra og sett på den fulle melkekartongen som fortsatt ikke er brukt? Og siden den er gått ut på dato så heller du den ut i kummen og tenker at dere må kjøpe mindre melk...

En ting du kan gjøre med "gammel" melk er å lage den indiske osten "panir". Det er veldig enkelt og egner seg godt til melk som er "litt på kanten". Det du trenger er rett og slett melk, en kjele, noe å røre med, og syre, som for eks. sitronsaft eller sitronsyre. Du heller melka i kjelen og varmer den sakte opp på svak varme. Følg med og rør av og til, den skal IKKE koke. Hvis du har en liter melk, så prøv med 2 ss sitronsaft som du har i. Vent en stund til melka skiller seg og lager klumper. Hell dette i en sil. Klumpene samler du så godt du kan og legger i et klede under press, for eks. med noen bøker over. Vent et par timer slik at den blir presset flat. Skjær den som annen ost, for eks i terninger - perfekt i alle indiske retter.

Panir blir en fast ost, som ikke smelter. Den er også helt vegetarisk, da det ikke er brukt løpe slik det ofte er med andre oster. I kosistensen og utseende ligner den fast tofu. Prøv deg frem; den kan sikkert vendes i krydder for å få mer smak, og den kan lages i et osteklede (en gulpeklut...gasklut) for å få annen form og konsistens.

onsdag 9. juni 2010

Plen

Jeg hater plen. Altså, det kan være greit med en flekk som ungene kan spille ball på eller leke, og vi voksne kan sitte og grille (men det kan vi strengt tatt gjøre på terrassen). Men hvorfor er vi så opptatt av å ha plen? Hvor i naturen finner man plen egentlig? Det er definitivt ikke ”meant to be”. Så vi må frem med våre gressklippere som støyer og forurenser mer enn en ny bil, vi må svette og tømme og rake, vi må frem med plen ”lufter” for å fjerne mose, vi må kalke og gjødsle og vi må gå rundt med neglklipper for at det skal se pent ut rundt våre nylukede bed (selvfølgelig med en god del åpen, brun jord rundt de fine plantene), vi må frem med ølfeller og grillklype for å plukke snegler, vi må ha verktøy og RoundUp (eget innlegg om "vidundermiddelet" kommer) i mengder for å fjerne løvetann og skvallerkål.

Jada. Og gjett hva jeg har enorme mengder av hjemme? Jo, nemlig plen. En meget stor, åpen, grusom plen, som jeg hater med stor intensitet. Det er verdens minst produktive eller nyttige monokultur, som egentlig ikke har noen ting for seg, annet enn å se ”pen” ut. Som sagt, det er greit å ha en flekk der man kan sitte eller leke, men det skal virkelig ikke mye til.

Det finnes en rekke nettsider som vil plenen til livs, som for eksempel ”Food not Lawns” , som er blitt et begrep etter at boka med samme navn kom ut.

Til tross for at jeg fortsatt drar frem den slitne, forhatte gressklipperen (jeg klarer liksom ikke å bare la det ”gro igjen”, kanskje jeg kommer dit snart), så har jeg blitt venn med noe annet jeg har mye av, nemlig løvetann. Når jeg får besøk så hender det at det kommer kommentarer om å ta livet av dem, helle på salt, gå rundt å dra dem opp med rota, for all del klippe før de går i frø. Men nei. Jeg vil ikke det. Det vakreste som er i min plen er nemlig løvetann! For det første er det en nytteplante med mange forskjellige bruksområder (for eks løvetannmuffins, kaffeerstatning, eller lilla plantefarge av de tørkede røttene…sies det i allefall, for ikke å snakke om kaninmat!), for det andre danner de et vakkert gult teppe tidlig på sommeren, som om jeg har en begynnende blomstereng, og senere dannes magiske skyer av små, hvite paraplyer, kanskje er de små alver eller feér på veg til eventyrland…


Så noe positivt er det med min plen også. Men aller helst skulle jeg omgjort plenen til en ”food forest”, en skog med nytteplanter, urter, bærbusker, frukttrær, nøttetrær og klatrende, velduftende kaprifol som klarte seg selv, og utviklet seg uten min innblanding. Men frem til jeg har råd til det, så kan jeg kose meg med min løvetann og se om jeg kanskje kan la plenen få bli en del av naturen rundt oss, i stedet for å være verdens minst nyttige ”økosystem”.

Her kommer en oppskrift på løvekjeks/makroner

1,25 dl smeltet smør
1,25 dl sukker
2 egg
1 ts vaniljesukker
1 ts bakepulver
2,5 dl hvetemel
2,5 dl havregryn
1,5 - 2 dl løvetann, bare det gule (kronbladene)

Napp ut det gule fra blomstene til du har et par dl. Visp smør og sukker (jeg hadde bare hvitt sukker, men tror det gjør seg med demerarasukker/brunt sukker) og tilsett egg og vaniljesukker. Rør inn mel og havregryn, samt blomster. Legg på bakepapir med teskje. Stekes ved 175-180 grader i 13-15 minutter. Mine lignet kokosmakroner i konsistens og form, men det kommer sikkert an på hvor store du lager dem.