onsdag 2. juli 2014

Rosebladgele

I villnisshagen har vi rester av en gammel nyperosehekk (rynkerose). Den brer om seg og setter nye skudd år etter år, og kryper sakte men sikkert innover i hagen. Forhatt som den er, rynkerose, med sine torner og rotskudd, og en vekst som kveler det meste som kommer i dens vei. Den er å finne i enhver gammel hage, og i mang en fortauskant eller i skogbrynet.


Det er visst slik at det brukes millioner av kroner hvert år, for å komme rynkerosene til livs. De er svartelistet, og hageeiere skal også påse at den ikke sprer seg, og gjerne bidra til å fjerne dem. Jeg har ikke hjerte til å ta livet av mine. Jeg vet at jeg nok bidrar til at den sprer seg ved at fugler spiser nypene. Ikke tror jeg at jeg vil klare å ta livet av den uansett...

Det finnes neppe blomster med en mer intens farge, som er så høyt elsket av humler og bier, og som dufter av magisk sommernatt, gir luksuriøs marmelade, saft og gele om sommeren, og næringsrik nypete og suppe om høsten. Og svartelistet som den er; - den tåler alt. I fremtiden vil det kanskje komme forbud mot rynkerose. Da får jeg gå i skogen, for jeg vet at det er rosearter som vokser vilt her, om enn ikke så duftende og kraftig som denne. Enn så lenge setter vi stor pris på rosehekken og alt den gir oss.



Rosegele (Oppskrift fra boken Matsprell i naturens verden

Kronblader av 30-40 duftende roser 
5 dl vann 
500 g sukker (noe mindre…?) 
Saften av en sitron 
4-5 gelatinplater (jeg brukte fruktpektin på pose) 

Kok rosebladene i ca. 15 minutter. Sil bladene fra. 
Hell i sukker og sitronsaft. 
Kok på svak varme til sukkeret er oppløst. 
Tilsett gelatin etter anvisning på pakka, evt fruktpektin. 
Øs blandingen på rene, varme glass. 

Godt til stekt kjøtt, til moden ost, sjokolade og is. Eller som mine to jenter spiser det - på en brødblings.